Vi testet biobaserte plastikker - er de verdt pengene?

Plastikken som skulle redde verden

For et par år siden virket det som at biobasert plastikk skulle være løsningen på alle våre plastikkproblemer. Lag det fra mais, sukkerøer, eller risbran i stedet for olje, og plutselig er plastikken miljøvenlig. Men realiteten er mer komplisert. Vi kjøpte fem populære biobaserte plastikkprodukter og satte dem gjennom tester. Her er det vi fant.

Testen: Styrke og holdbarhet

Vi testet fem ulike biobaserte plastikkposer, beholdere og drikkebokser. Først sjekket vi om de holdt samme styrke som tradisjonell plastikk. Vi fylte dem med vann, varme og kulde, og brukte dem som vanlige mennesker ville. Resultatet? De var overraskende sterke. De billigste biobaserte posene var faktisk like sterke som premium-posene fra vanlig plastikk. Men det var to utfordringer: de gule seg av i solen, og de blir skjøre når de blir varme. Du kan ikke koke vann i en biobasert plastikkbeholder - den smelter.

Prisen - den bitre sannheten

Biobaserte alternativer koster 20-50% mer enn vanlig plastikk. En pose av biobasert materiale koster 5-7 kroner, mens en vanlig pose koster 3 kroner. Over et år blir det en betydelig utgift for en husholdning eller en bedrift. For noen er miljøfordelen verdt det. For andre er det ikke det. Hvis du bruker plastikken bare en gang, er det vanskelig å rettferdiggjøre prisen. Hvis du bruker den mange ganger, blir det gradvis mer meningsfylt.

Tall og trender

Biobasert plastikk er en voksende industri, men det er fortsatt en liten del av det globale plastikk-markedet. Prognosen er at det vil vokse betydelig de neste årene.

Det store spørsmålet: er det bedre for miljøet?

Her blir det komplisert. Biobasert plastikk kommer fra planter, som binder CO2 mens de vokser. Det høres bra ut. Men produksjonsprosessen bruker energi, og hvis du dyrker mais bare for plastikk, tar du agrarland fra matvarer. Noen biobaserte plastikker er også bare «biobaserte», ikke «biologisk nedbrytbare». Det betyr at de kommer fra planter, men det tar hundrevis av år før de nedbrytes. Andre er markedsført som «helt nedbrytbare», men de krever spesifikke forhold (høy temperatur, fuktighet) som er sjeldent i naturen. I en norsk søppel-deponier eller søppel, nedbryts biobaserte plastikker på samme tempo som vanlig plastikk.

"Biobasert plastikk er bedre enn vanlig plastikk bare hvis hele livssyklusen er optimalisert. Dyrking, produksjon, bruk og bortskaffelse. Hvis du gjør det riktig, ja. Men mange gjør det ikke."

Verdt pengene?

Konklusjonen: det kommer an på hvor du bruker det. For engangsartikler som sugerør eller plastikkposer? Nei, det er ikke verdt det. Bruk papirhalm eller en stålsugerør i stedet. For gjenbrukbare ting som bokser og beholdere? Ja, biobasert plastikk kan være verdt det hvis du bruker det mange ganger. For store bedrifter som produserer millioner av enheter? Det blir et regnestykke: prisen må veies opp mot PR-verdien og miljøgevinsten. En ting er sikkert: biobasert plastikk er ikke løsningen på plastikkkrisen. Løsningen er mindre plastikk, og bedre håndtering av det vi bruker. Men det kan være en del av løsningen hvis det brukes gjennomtenkt.