Vi testet studentlånet — verdt pengene?

Skal du ta opp studentlån?

For de fleste norske studenter er studentlånet en nødvendighet. Med høye leiekostnader, dyre lærebøker og minimale summer fra stipend, må de fleste låne penger for å få det til. Men er det virkelig verdt det? Vi har testet systemet fra både økonomisk og praktisk perspektiv, og snakket med studenter som både håper og frykter sitt lånegjeld.

Studentlånet i Norge administreres av Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen), og det har både fordeler og ulemper som ikke alltid er åpenbar når du søker. Vi skal gjennomgå alt — fra hvor mye du kan låne, til hvor mye det virkelig koster, og om det fins billigere alternativer.

Tall og trender

Studentlånegjelden i Norge ligger på et rekordhøyt nivå. Gjennomsnittlig student starter sitt arbeidsliv med betydelig gjeld.

Hva kan du låne, og for hvor lenge?

Lånekassen tilbyr både stipend og lån til norske studenter. Du kan låne opptil 165.000 kroner per år (2024), fordelt på månedlige utbetalinger. Stipendandelen er typisk omkring 40 prosent, mens resten er lån. Dette betyr at av 165.000 kroner får du cirka 66.000 i stipend, mens du må betale tilbake 99.000.

Lånet skal tilbakebetales fra det året du er ferdig med utdanning — du får et såkalt «utslipp» på seks måneder. Fra da av betaler du månedlig til lånet er oppgjort. For de fleste varer tilbakebetalingen 25 år. Hvis du tar maksimalt lån under en femårig utdanning, står du med rundt 495.000 kroner i gjeld når du starter karrieren.

Hva koster det virkelig?

Rentene på studentlånet varierer avhengig av statsobligasjonsrenten plus 2,0 prosent. For tiden ligger det rundt 3,2 prosent. Mens det høres ikke helt forferdelig ut, summerer det seg over 25 år. En gjeld på 500.000 kroner med 3,2 prosent rente vil koste deg omkring 700.000 kroner totalt ved full tilbakebetaling.

Det er imidlertid noen lysglimt. Er du arbeidsledig eller syk, kan du søke om utsettelse av betalinger. Hvis inntekten din er lav, kan du få lavere månedlige betalinger. Og hvis du arbeider innenfor visse fagfelt som helsefag eller læring, fins det ordninger som halverer gjelden din.

Fins det billigere alternativer?

Ja, det fins noen alternativer, men de fleste er ikke mer gunstige. Private lån fra banker og fintech-selskaper har høyere renter — typisk 5-8 prosent — så det er ikke en mulighet. Lån fra familie eller venner kan være billigere eller gratis, men kan skape sosiale problemer.

Den beste løsningen for de fleste er å kombinere studentlånet med deltidsarbeid. Selv små månedlige inntekter — si 5.000-7.000 kroner — kan redusere lånebehovet ditt betydelig. Over fem år kan det bety en reduksjon på 300.000-420.000 kroner i lånegjeld.

En student forteller

Studentlånet hjalp meg, men jeg skulle ønske jeg hadde jobbet mer parallelt med studiene.

"Studentlånet hjalp meg til å fullføre studiene uten konstant stress. Men jeg skulle ønske jeg hadde jobbet mer parallelt — det ville halvert gjelden min. Nå handler mitt første år som ferdig utdannet person om å betale ned, ikke om å leve."