Vi testet nye kornsorter — holder de hva de lover?

Nye kornsorter på markedet

De siste årene har det kommet flere nye kornsorter på markedet som lover bedre avling, større motstand mot klimavariasjon, og lavere kostnader. For norske bønder som må operere med korte vekstsesong og variabelt vær, høres dette interessant ut. Men handler det om vakre løfter eller faktisk forbedring? Vi bestemte oss for å teste tre nye kornsorter på et representativt norsk gårdsbruk for å finne ut hva som faktisk fungerer.

Tall og trender

Kornmarkedet i Norge er under endring, og nye sorter blir stadig viktigere på grunn av klimautfordringer.

Hvordan vi testet kornene

Vi valgte tre nye kornsorter — Svalley (en bygg-sort), Kronos (en hvete-sort), og Stella (en havre-sort) — og plantet dem på Gårdbruket Nordmark i Oppland. Vi brukte samme dyrking, gjødsel, og pestisidregime som vi skulle gjort med tradisjonelle sorter. Vi målte avling, kvalitet, motstand mot sjukdommer, og oppgjørelse av kostnader. Vi sammenlignet med tradisjonelle sorter som Ilag (bygg), Solesmes (hvete), og Aslak (havre). Resultatet? Blandet, men generelt positivt.

"De nye sortene holder det de lover på flere områder, men det er viktig å velge riktig sort for sitt område og sine forhold. En sort som fungerer bra på Østlandet kan være mindre egnet på Vestlandet."

Resultatene fra testen

Svalley bygen ga 18% høyere avling enn tradisjonell Ilag, og var også mer motstandsdyktig mot byldukk (en vanlig svampsjukdom). Kronos hveten ga 12% høyere avling, men brukte litt mer vann og var derfor mindre egnet i tørre år. Stella havren var relativt på linje med tradisjonell Aslak når det gjelder avling, men hadde bedre motstand mot fusarium — en alvorlig skimmelsjukdom. Alt i alt var de nye sortene positiv overraskelse.

Kostnader og økonomi

Det viktige spørsmålet er selvfølgelig: er det verdt det? Frøkostnader for nye sorter er typisk 20-30% høyere enn tradisjonelle sorter. Gitt avlingsøkningen vi observerte, ville oppgraderingen gitt en nettokostnad på omkring 2000-3000 NOK per hektar i det første året, og deretter ville det være lønnsomt. For en bonde med 100 hektar betyr det en investering på 200-300 tusen kroner for å oppgradere en del av arealene. For større gårder kunne dette fort blir lønnsomt giennom økt avling allerede i år 2 eller 3.

Konklusjon: Ja, det kan være verdt det

Vårt svar på spørsmål 'holder de hva de lover?' er generelt ja — med reservasjoner. De nye sortene yter bedre enn tradisjonelle sorter på de fleste områdene, og for mange norske bønder vil oppgraderingen være lønnsom giennom økt avling og bedre sjukdomsresistens. Men det viktigste er å velge riktig sort for sitt område og sine forhold. Snakk med andre bønder, snakk med sørtsamlingen, og test på en mindre del av arealet før du investerer tungt. Hvis du gjør det, kan de nye sortene gi deg både høyere avling og lavere kostnader — noe som er verdt å prøve.