Vitenskap & oppdagelserPublisert: 3. desember 20256 min lesing

Tid i 2027: Ny forståelse av tiden

Hvordan vitenskap endrer vårt syn på denne konstanten

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kunstnerisk tolkning av tidsflyt og relativitet, klokker og fysiske fenomener

Kunstnerisk tolkning av tidsflyt og relativitet, klokker og fysiske fenomener

Tid er en av naturens største mysterier. I 2027 vil ny forskning muligens endre hvordan vi forstår og oppfatter denne fundamentale naturkonstanten som styrer alt.

Annonse

Hva er egentlig tid?

Tid er så grunnleggende for vår erfaring at vi sjelden stiller spørsmål om hva det egentlig er. Vi vet at det går fremover, at fortiden er borte, og at fremtiden ikke har skjedd ennå. Men fysikken sier noe helt annerledes. Ifølge relativitetsteorien er tid ikke absolutt – det er relativ, det kan bevege seg langsommere eller raskere avhengig av hastighet og gravitasjon. I 2027 kan vi være på randen av en helt ny forståelse av hva tid egentlig er.

Spørsmål som 'hvorfor går tid i en retning' og 'er fremtiden allerede bestemt' er blant vitenskapens største uløste mysterier. Og svaret på disse spørsmålene kan endre hvordan vi forstår universet – og oss selv.

Tall og trender

Over 100 fysikk-prosjekter globalt fokuserer på å forstå tid bedre. Atomklokker har blitt så presise at de kan måle variasjoner på under en milliondel sekund. Moderne teleskoper observerer hendelser som skjedde flere milliarder år siden, og gir oss muligheten til å se hvordan universet oppfører seg når det var helt ungt.

Pågående tidstudieprojekter100+
Atomklokks presisjon1 sekund på 15 milliarder år
År for første relativitetsteori1905

Fra Newton til nå

Isaac Newton så på tid som absolutt – samme for alle mennesker overalt i universet. Men Einstein forandret alt i 1905. Hans relativitetsteori viste at tid ikke er absolutt – den går raskere når du beveger deg langsomt og gravitasjonen er svak, og saktere når du beveger deg fort eller er nær en stor masse. Dette var revolusjonerende, og det er fortsatt sant i dag.

"Tid er måten universet sørger for at alt ikke skjer på samme tid. Men kanskje er det vi tenker om tid helt feil – kanskje tid er bare en illusjon vi mennesker har laget."

— Dr. Carlo Rovelli, fysiker
Annonse

Relativitetens mysterium

En av de merkeligste konsekvensene av relativitetsteorien er at tid går på ulike hastigheter for ulike mennesker. Hvis du reiser på en veldig rask rakett borte fra jorden, vil mindre tid gå for deg enn for folk på jorden. Dette kalles tidsdilatans, og det er helt reelt – GPS-satellitter må korrigere for dette eller de ville blitt unøyaktige.

Men det som mange mennesker ikke skjønner, er at tid også går saktere når du er nær en stor gravitasjonalmasse. Hvis du legger seg på toppen av et høyt fjell, går tid faktisk marginalt raskere for deg enn for noen som sitter i dalen nedenfor. Det er umulig å merke, men målinger kan detektere det.

Tidstravelens paradokser

Hvis relatikvitetsteorien tillater tiden å gå på ulike hastigheter, tillater den også idéen om tidsreise i teorien – i det minste reise inn i framtida (du reiser raskere enn lyset, du reiser saktere gjennom tiden). Klassisk tidsreise inn i fortiden skaper logiske paradokser som mennesker fortsatt debatterer. Men 2027-forskningen fokuserer mindre på tidsreise og mer på å forstå hva tid fundamentalt er – og hvorfor den ser ut til å bare gå én vei (framover, aldri bakover).

Hva kan vi forvente i 2027?

I 2027 forventer fysikere at nye måling-teknologier vil gi oss dypere innsikt i tidens natur. Kvantefysikken og generell relativitet er fortsatt ikke fullstendig forenlig – det er mangelen på en teori om kvantagravitasjon. Hvis vi kan utvikle denne teorien, kan den gi oss svaret på hvordan tid oppfører seg på de minste målestabbene i universet. Det kan være revolusjonen som endrer alt – igjen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Tid i 2027: Ny forståelse av tiden» om?

Tid er en av naturens største mysterier. I 2027 vil ny forskning muligens endre hvordan vi forstår og oppfatter denne fundamentale naturkonstanten som styrer alt.

Hva er egentlig tid?

Tid er så grunnleggende for vår erfaring at vi sjelden stiller spørsmål om hva det egentlig er. Vi vet at det går fremover, at fortiden er borte, og at fremtiden ikke har skjedd ennå. Men fysikken sier noe helt annerledes. Ifølge relativitetsteorien er tid ikke absolutt – det er relativ, det kan bevege seg langsommere eller raskere avhengig av hastighet og gravitasjon. I 2027 kan vi være på randen av en helt ny forståelse av hva tid egentlig er.

Hva bør du vite om tall og trender?

Over 100 fysikk-prosjekter globalt fokuserer på å forstå tid bedre. Atomklokker har blitt så presise at de kan måle variasjoner på under en milliondel sekund. Moderne teleskoper observerer hendelser som skjedde flere milliarder år siden, og gir oss muligheten til å se hvordan universet oppfører seg når det var helt ungt.

Hva bør du vite om fra Newton til nå?

Isaac Newton så på tid som absolutt – samme for alle mennesker overalt i universet. Men Einstein forandret alt i 1905. Hans relativitetsteori viste at tid ikke er absolutt – den går raskere når du beveger deg langsomt og gravitasjonen er svak, og saktere når du beveger deg fort eller er nær en stor masse. Dette var revolusjonerende, og det er fortsatt sant i dag.

Hva bør du vite om relativitetens mysterium?

En av de merkeligste konsekvensene av relativitetsteorien er at tid går på ulike hastigheter for ulike mennesker. Hvis du reiser på en veldig rask rakett borte fra jorden, vil mindre tid gå for deg enn for folk på jorden. Dette kalles tidsdilatans, og det er helt reelt – GPS-satellitter må korrigere for dette eller de ville blitt unøyaktige.

Hva bør du vite om tidstravelens paradokser?

Hvis relatikvitetsteorien tillater tiden å gå på ulike hastigheter, tillater den også idéen om tidsreise i teorien – i det minste reise inn i framtida (du reiser raskere enn lyset, du reiser saktere gjennom tiden). Klassisk tidsreise inn i fortiden skaper logiske paradokser som mennesker fortsatt debatterer. Men 2027-forskningen fokuserer mindre på tidsreise og mer på å forstå hva tid fundamentalt er – og hvorfor den ser ut til å bare gå én vei (framover, aldri bakover).

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.