Tiden — fra newtonsk absolutt til kvantemystikk i 2027

Hva er egentlig tid?

En enkel spørsmål, men ingen enkel svar. Du føler at tid flyter — fra fortid til nåtid til framtid, på en uomvendelig rekkefølge. Men fysikken sier noe annet. I Newtons univers flyter tid lik og uendelig, fra evig fortid til evig framtid. I Einsteins relativitet er tid en dimensjon som kan smeltes med rom. I kvantefysikken... vel, det er der det blir rart.

Filosofer har spurt dette i tusenvis av år. Augustin sa: «Hva er tid? Hvis ingen spør meg, jeg vet det. Hvis jeg skal forklare det, jeg vet det ikke.» Og han hadde rett. Tid er det vi forstår minst godt, selv om vi lever i den hver dag.

Newton og den absolutte tiden

Isaac Newton mente tid var absolutt og universell. Den flyter jevnt, fra fortid til framtid, og alle observatører i universet ville være enig om når noe skjedde. Det var en pen ide, og det fungerte — for over 200 år.

Newton var feil, men han var ikke så feil at det ikke fungerte. Hans tidsforståelse var god nok til å forutsi planetbaner, konstruere broer, og sende mennesker til månen. Det var bare når du kom veldig nær eller veldig fort at fysikken brøt sammen.

Einstein og den relative tiden

Albert Einstein kommer inn og sier: «Tid er ikke absolutt. Det avhenger av fart og tyngdekraft.» To personer som reiser fort vil være uenig om hvor lang tid som gikk. En person nær en sort svart hull vil oppleve tid annerledes enn en person langt borte. Tid kan rett og slett ikke separeres fra rom.

Dette var relativitet. Det forandret alt. Og eksperimenter har bekreftet det hundrevis av ganger. GPS-satellitter som sirkler jorden må korrigere for Einstein-effekter, ellers ville de bli usikre etter bare noen få dager.

Kvantefysikken og den mystiske tiden

Og så kommer kvantefysikken. På små skalaer — atomer og subatomære partikler — forstår vi ikke helt hvordan tid fungerer. I kvanteekk kan partikler være flere steder samtidig til du måler dem. Partikler kan virke «viklet inn» på måter som overskrider avstanden mellom dem. Tid blir usikker, vag, merkelig.

Noen fysikere spekulerer på at tid kanskje ikke er grunnleggende i det hele tatt. Kanskje tid er en effekt av annen fysikk, en emergent fenomen snarere enn en fundamental ingrediens. Det ville være seismisk oppsiktsvekkende, hvis sant.

Tall og trender

Tidens mysterium handler om målinger på små og store skalaer.

Hva spør fysikere seg nå?

Svar på gamle spørsmål åpner nye dører.

"Tid kan ikke separeres fra bevissthet og observasjon. Vi måler tid, og målingen påvirker det vi måler. Det er det fantastiske og samtidig forvirrende ved kvantemekanikk — observatøren er ikke passiv."

I 2027 og framover

Fysikere og filosofer jobber sammen for å forstå tid bedre. Eksperimenter blir mer presise. Teorier blir mer radikale. Kanskje blir tid ikke grunnleggende. Kanskje er det noe dypere.

For nå må vi leve med det mystiske: tid flyter, eller det gjør det ikke. Det er relativt, eller det er ikke. Vi er observatører inne i romtidskontinuumet, og selv det å forstå det forandrer det. Augustin hadde rett — tid er det dypeste mysterium.