Tidens natur: Hva er egentlig tid? Norsk perspektiv

Den mystiske tiden som styrer alt

Tid flyter. Minutter blir til timer. År blir til dekader. Vi lever i tid, vi teller tid, vi blir drevet av tid. Klokke på veggen sier oss hvor mange timer igjen av dagen. En kalender sier oss hvor mange dager til sommeren. En tidslinje sier oss hvor vi står i historien. Likevel, hvis noen spør deg "hva er tid egentlig?" – hva svarer du?

Den beste fysikeren i verden, Albert Einstein, sa at tid ikke er absolutt. Han viste at tid beveger seg annerledes avhengig av hvor fort du beveger deg og hvor sterkt gravitasjonsfeltet er rundt deg. En astronaut i rommet oppleverer tid annerledes enn noen på Jorden. For dem går tiden saktere. For oss går den raskere. Alt er relativt.

Men selv Einstein kunne ikke helt forklare hva tid *egentlig* er. Er det en fysisk kraft? En dimensjon? En illusjon? Eller noe helt tredje som vi ikke engang har ord for?

Tall og trender

Et sekund er definert som 9 192 631 770 svingninger av en cesiumatom. En dag er 86 400 sekunder. Et år er cirka 365,25 dager. Men disse tallene er menneskeoppfinnelser – måter vi har delt opp det kontinuerlige flytet av tid på. I naturen finnes det ingen «sekund» eller «time». Det finnes bare forandring.

Hva sier fysikken om tid?

I klassisk mekanikk (Newtons fysikk) flyter tid lineært – bakover, nå, fremover. I relativitetsteorien (Einsteins teori) er tid knyttet til rom og blir påvirket av hastighet og gravitasjon. I kvantemekanikken blir det enda odderegere – på små skalaer virker tid nesten ikke å eksistere på samme måte. Partikler kan bevege seg "bakover" i tid. Hvis du ser to partikler som virker å oppstå fra ingensteder, kan fysikerne si "ja, en av dem kom fra fremtiden". I det største bildet (kosmologi) spør vi: hadde tiden en begynnelse? Kommer den til å ha en slutt? Svarene på disse spørsmålene er fortsatt åpne.

"Tid er det en ting vi alle oppleverer, men det er det en ting som ingen helt forstår."

Tid som opplevelse: Psykologien av å vente

Fra et fysisk perspektiv går en time alltid på samme tid. Men fra et psykologisk perspektiv kan en time være både 10 minutter og 3 timer. Når du venter i kø på legen, oppleves tiden som evig. Når du er på ferie, oppleves det som den kom og gikk på ett øyeblikk. Når du er glad, går tiden fort. Når du er kjedelig, går den sakte.

Barn oppleverer tid annerledes enn voksne. For en 5-åring er et år en enorm tid – det er 20 prosent av hele livet hennes. For en 40-åring er et år bare 2,5 prosent av livet. Det er derfor sommeren virker uendelig lang når du er barn, og kun en blinde når du er voksen. Vår opplevelse av tid endres hele livet.

Filosofien av å leve i tiden

Filosofer har lurt på tid siden Platon og Aristoteles. En stor spørsmål er: eksisterer fremtiden? Hvis fremtiden ikke har hendt ennå, hvordan kan den eksistere? Og hvis den ikke eksisterer, hvordan kan vi påvirke den? En annen tanke: hvis fortiden er forbi, er den egentlig borte? Vi har bare minner av den. Hva hvis minnene er feil?

Noen filosofer hevdet at når oppfatter tiden som en lineær linje, men at det kanskje er en illusjon. Kanskje alle tider – fortid, nå, fremtid – eksisterer samtidig, og bevisstheten vår beveger seg gjennom dem. Hvis det er sant, lever vi egentlig i den fjerde dimensjonen, akkurat som en karakter i en tegneserie lever i to dimensjoner (på siden), men tegneseriefiguren ikke vet det.

Tid: Fenomenet som vi ikke forstår

Så hva er tid egentlig? Ærlig talt vet vi ikke. Vi vet at det eksisterer, vi vet hvordan det oppfører seg under visse betingelser, og vi vet at det påvirker alle oss. Men den fundamentale naturen av tid – hva det *er* – blir fortsatt en av naturens største mysterier.

Det fineste er at selv om vi ikke forstår tid, lever vi perfekt i den. Vi våkner, jobber, kurtner, og sover, og tiden flyter på rundt oss. Kanskje det er nok.