Tintin og Asterix: tegneseriens gylne tidsalder

Hvordan tegneserier ble høy kunst

Den fransk-belgiske tegneserieskolen — kjent som «bandes dessinées» eller BD — oppsto i belgiske og franske blad på tidlig 1900-tallet. Men det var først på 1920-1930-tallet at den ble en kunstform. Hergé (pseudonymet til belgieren Georges Remi) oppfant Tintin, en ung journalist og detektiv, som viste at tegneserier kunne fortelle komplekse historier med både humor og spenning.

Tintin-historiernne er ikke barnelitteratur med tegninger — de er tegneserier som både barn og voksne kan nyte. De kombinerer humor, opplysning, og reell spenning. Og visuelt er de meget godt tegnet — Hergé hadde en elegant, klar stil som var lett å forstå, men som aldri var simpel.

Asterix kom senere, i 1961, skapt av tegner Albert Uderzo og skribent René Goscinny. Asterix var likeså intelligent og humor-basert, men hadde en helt annen tone. Mens Tintin var en moderne detektiv på verdensreiser, var Asterix en gallisk kriger i romersk tid som brukte «magisk» kraft (som var humor-basert kraft) til å bekjempe romerne.

Tintin: journalisten som inspirerte verden

Tintin-historiernne følger en ung belgisk reporter og hans hvite foxterrier (hvit hund) Snowy som reiser verden over og løser mysterier. Historiernne er satt i 1920-1930-tallet, på en tid med globalisering, politisk uro, og nye oppdagelser. Tintin møter diverse karakterer — nogle dårlige, nogle gode, og enkelte kompliserte.

Det som gjør Tintin spesiell er kombinasjonen av realistisk tegning med fantastisk historie. Tintins verden ser ut som vår verden — byene ligner virkelig byer, klærne er historisk nøyaktige — men hendelsene er ofte vildt. En gang var Tintin i Tibet og møtte yeti. En annen gang var han på månen i et tilpasset romskip laget før det moderne romsøket.

For barn som leste Tintin (og for voksne som fortsatt leser) var det inspirerende. Tintin var intelligent, modig, og løste problemer ved å tenke og observere, ikke ved brute kraft. Han var en modell for nysgjerrighet og integritet. Og verden han var i — med realistisk geografi og kultur — lærte lesere om verden.

Asterix: humor, kultur og smart skrøne

Asterix er morsom på måter som Tintin ikke er. Historiernne er fullt av ordleker, kulturell referanser, og klassisk humor. Asterix bosetter seg i en liten gallisk landsby — der alle innbyggerne har navn som ender på «-ix» (Asterix, Obelix, Getafix, Cacofonix) — som motstår romersk invasjon takkvær en magisk drikk som gjør dem super-sterke.

Historiernne bruker humor til å kommentere på kultur. En episode kan være en hyldest til italiensk opera eller gresk mytologi, men fortalt gjennom en historiefull med prat og slåsting. Asterix selv er små, svak-seende, og ukonvensjonell helt. Han løser problemer gjennom intelligens og listelighet, ikke kraft. Hans store venn Obelix er enorm og sterk, men også godhjertd.

Det som gjør Asterix universell er at det fungerer på flere nivåer. Barn liker det fordi det er morsomt og action-pakket. Voksne liker det fordi det er smart, kulturrikt, og clever. En god Asterix-bok har både slåsting og ordleker som bare voksne forstår. Det er tegneserie som ikke snakker ned til barn.

Tall og trender

Siden debut i 1961 har Asterix-bøkene solgt over 380 millioner eksemplarer verden over. De finnes på 111 språker. Tintin-bøkene har solgt rundt 200 millioner eksemplarer, og er oversatt til 90+ språker. Film-adaptasjoner av begge serier har vart blockbusters, og både tegneserierne fortsetter å publiseres og få nytt publikum hver år.

"De underviser mens de underholder"

Dr. Marie Dubois er forsker i tegneserie-studier ved Universitetet i Paris og har skrevet flere bøker om fransk-belgisk BD.

"Tintin og Asterix lærte flere barn om verden enn noen lærebok. De viste realisme, humor, og intelligens. De behandler barn som smart mennesker som kan forstå både ord-leker og geografi. Det er ikke underlig at de fortsatt er populærer — de er veldig godt gjort."

Arven og framtiden for fransk-belgisk BD

Tintin og Asterix endret tegneserie-industrien. De viste at tegneserier kunne være kunst, kunne undervise, kunne undholde både barn og voksne. Etter deres suksess, hundrevis av andre tegneserieskiper fulgte — mange inspirert av disses kombinasjon av intelligent historie og flott tegning.

I dag, når manga fra Japan og superhero-tegneserier fra USA dominerer, har fransk-belgisk BD falt litt ut av fokus. Men både Tintin og Asterix fortsatt blir utgitt, fortsatt blir lest, og fortsatt inspirerer skapere. Nye Asterix-bøker utgis årlig, og Tintin er en klassiker som aldri mister sin appel.

De største arven av disse seriene er ikke salgstallene — det er ideen om at tegneserier kan være smart, kulturrikt, og ment for mennesker av alle aldre. I en verden hvor barn er omgitt av media designet kun for underholdning, er Tintin og Asterix remindern om at det finnes tegneserier som også jobber på intellektuelt nivå. De lærer barn at intelligens og humor kan gå sammen, og at verden er stor, variert, og verdt å utforske.