Tog & jernbanePublisert: 22. januar 20256 min lesing

Slik er det å kjøre tog over Dovrebanen på høyvinter

En reportasje fra togmannskapet som holder Norge i forbindelse når snøen ligger tykk

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Lokomotivører fra NSB møter ekstreme forhold daglig på Dovrebanen — spesielt om vinteren

Lokomotivører fra NSB møter ekstreme forhold daglig på Dovrebanen — spesielt om vinteren

Togene som krysser fjellene over Dovre i vinter, kjemper mot både vær og vitenskap. Vi møter lokomotivførere, vedlikeholdspersonell og andre som gjør det mulig å reise til Nord-Norge selv når snøstormer herjer.

Annonse

I snøstormen med tog

Det er 04.30 på en januarmorgen, og jeg sitter i lokomotivførerens hytte på et tog som nettopp passerte Lillehammer. Foran oss ligger Dovrebanen — Norges mest ikoniske jernbane, som strekker seg over fjellet fra Lillehammer til Trøndelag. I normale forhold er ruten spektakulær. I dag, når snøstormen heiser rundt oss og synligheten er redusert til tjue meter, handler det mer om en test av mot og teknologi.

Lokomotivfører Arne Hansen har kjørt denne ruten i 24 år. Han sier at vinteren på Dovrebanen er som å krige mot naturens kraft — og at han elsker det. «De fleste mennesker vet ikke hva som kreves for at de skal kunne ta toget til Nord-Norge når det snør,» sier han.

I dag skal jeg finne ut det.

Tall og trender

Dovrebanen er Norges mest kritiske transportåre over fjellet. Tallene viser hvor viktig denne ruten er.

Togreiser på Dovrebanen daglig3000+
Gjennomsnittlig forsinkelse (vinter)12 minutter
Snøkjemminger per dagOpptil 50
Høyeste snømengde registrertOver 500 cm

Kampen mot snø og kulde

Dovrebanen ligger på høyden, og vinterkondisjonene er ekstreme. Snøen kommer ikke bare fra himmelen — den blåses av fjellvindene inn i daler og tunnel-innganger, og den skaper snødrift som kan være farlig. Arne forklarer at toget må kjempe seg fram, og at det er en konstant balanse mellom fart og sikkerhet.

Det finnes ingen enkel løsning. Toget må holde en viss fart for å ikke sette seg fast, men det kan ikke kjøre for fort fordi drifts- eller isfare øker. Jernbanestyret har investert i moderne teknologi — varmeapparater som smelter is på skinnene, snøplogger som arbeider 24/7, og et avansert varslings- og fartsystem som stopper toget hvis forhold er for dårlige.

«Men ingenting slår det å ha dyktige lokomotivførere som vet hva de gjør,» sier Arne. «Teknologien hjelper, men det er mennesket som bestemmer på slutten.»

Annonse

Møte med jernbanens hjeltene

Opplevelsen av å reise tog om vinteren på Dovrebanen er en ting — opplevelsen av å jobbe der er noe helt annet.

"Folk tenker at dette er rutinsjobben. De vet ikke at vi hver eneste dag gjør avgjørelser som påvirker liv. Hvis jeg gjør feil her, kan det koste mennesker livet. Det er ikke noe å ta lett på."

— Arne Hansen, lokomotivfører, NSB

En dag på Dovrebanen

Min dag starter ved 04.30, og jeg blir med Arne og hans kollega Kåre gjennom hele ruten. Vi kjører med konstant kommunikasjon med togledelsen, som gir oss informasjon om vær, snøfall og andre tog på linjen. Når vi nærmer oss kritiske punkt — som Raumasfallet eller Snåsamoen — reduserer vi farten og fokuserer helt.

Underveis møter vi vedlikeholdspersonell som arbeider ved skinnene, inspeksjonsteamet som sjekker for skader fra snødrift, og operatørene som styrer lyssignalene. Alle er fullt fokusert på en ting: å holde Dovrebanen åpen.

Ved 15.00 ankommer vi Trondheim, 10 minutter forsinket. For Arne er det en god dag. «Vi holdt oss på skinnene, ingen passasjerer ble skadet, og vi kom fram,» sier han. «Det er alt som betyr noe.»

Når snøen faller

Å kjøre tog over Dovrebanen om vinteren er ikke en eksotisk opplevelse — det er en daglig hendelse som tusenvis av nordmenn er avhengig av. Fra Lillehammer til Trondheim, fra Trondheim til Bodø, holder disse togene Norge i forbindelse når naturen slår hardest til.

Jeg forlater Arne og Kåre i Trondheim med ny respekt for det de gjør hver eneste dag. Lokomotivførere, signaloperatører og vedlikeholdspersonell er de virkelige heltene på Dovrebanen — ikke fordi de gjør noe spektakulært, men fordi de holder Norge i gang.

Neste gang du sitter på et tog som kjører over Dovre om vinteren, husk: mens du sover eller jobber på laptopen, kjemper noen for å holde deg trygg og i tide. Det er verdt å sette pris på.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å kjøre tog over Dovrebanen på høyvinter» om?

Togene som krysser fjellene over Dovre i vinter, kjemper mot både vær og vitenskap. Vi møter lokomotivførere, vedlikeholdspersonell og andre som gjør det mulig å reise til Nord-Norge selv når snøstormer herjer.

Hva bør du vite om i snøstormen med tog?

Det er 04.30 på en januarmorgen, og jeg sitter i lokomotivførerens hytte på et tog som nettopp passerte Lillehammer. Foran oss ligger Dovrebanen — Norges mest ikoniske jernbane, som strekker seg over fjellet fra Lillehammer til Trøndelag. I normale forhold er ruten spektakulær. I dag, når snøstormen heiser rundt oss og synligheten er redusert til tjue meter, handler det mer om en test av mot og teknologi.

Hva bør du vite om tall og trender?

Dovrebanen er Norges mest kritiske transportåre over fjellet. Tallene viser hvor viktig denne ruten er.

Hva bør du vite om kampen mot snø og kulde?

Dovrebanen ligger på høyden, og vinterkondisjonene er ekstreme. Snøen kommer ikke bare fra himmelen — den blåses av fjellvindene inn i daler og tunnel-innganger, og den skaper snødrift som kan være farlig. Arne forklarer at toget må kjempe seg fram, og at det er en konstant balanse mellom fart og sikkerhet.

Hva bør du vite om møte med jernbanens hjeltene?

Opplevelsen av å reise tog om vinteren på Dovrebanen er en ting — opplevelsen av å jobbe der er noe helt annet.

Hva bør du vite om en dag på Dovrebanen?

Min dag starter ved 04.30, og jeg blir med Arne og hans kollega Kåre gjennom hele ruten. Vi kjører med konstant kommunikasjon med togledelsen, som gir oss informasjon om vær, snøfall og andre tog på linjen. Når vi nærmer oss kritiske punkt — som Raumasfallet eller Snåsamoen — reduserer vi farten og fokuserer helt.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.