Slik er det å reise dypest under jorden i verdens undergrunnsbaner

Råheten som løper under byen

Når du trykker ned en knapp i Paris' metrostasjon Châtelet, toner lyset opp over en stasjon som ble åpnet i 1900. Hver dag passerer 750 millioner mennesker gjennom noen av verdens hundrevis av metrostasjonene, og hver enkelt av dem har sin egen historie. Fra de ultramoderne systemene i Singapore til de russiske undergrunnspaladser i Moskva, forteller undergrunnsbanen historien om hvordan vi mennesker bygger infrastruktur for å løse urbane utfordringer.

Undergrunnen som ble født av nød

Det hele startet i 1863 da Londons befolkning hadde oppnådd uutholdelige mengder trafikk på gatene. Victorianerne, med sin typiske innovatørgeist, gravde seg under byen og skapte verden første metro. Togene var dampbaserte og røyken var så tykk at journalister skrev at passasjerene «reiste i en skyskaper av røyk». Siden den gang har undergrunnsbaner spredt seg til nesten alle store byer på kloden. I dag finnes det omtrent 170 metrosystemer verden rundt, og de transporterer mennesker i 900 byer.

Når teknologi møter dypet

Tokyo Metro er utmerket for å være verdens raskeste og mest pålitelige system — togene ankommer gjennomsnittlig 18 sekunder for tidlig, og de er aldri mer enn tre sekunder sent. Singapore har sin egen sjarm med sitt futuristiske design og de helt automatiserte togene som styres av kunstig intelligens. Moskva derimot virker som en kunstgalleri under bakken, med kandelabere, mosaikker og dekorativ arkitektur som rivaliserer med palazzo på overflaten. Hver stad har tolket undergrunnsbanen på sin egen måte, reflektert hvilken kultur og hvilken tid de ble bygget i.

Tall og trender

Verdens metrosystemer i tall

En reisende skal se mer enn sitt eget kjøp

«Jeg tok en dag av og reiste fra stasjon til stasjon i New Yorks metrosystem. Hver linje har sitt eget publikum, sitt eget tempo, sitt eget liv. Linje A går gjennom Harlem og Lower Manhattan, Linje D går gjennom Brooklyn. Jeg så musikalere, kunstnere, mennesker som bor under bakken, mennesker som arbeider i finansverdenen. Det er hele samfunnet her under — ikke bare transport, men kultur, sosialstruktur, identitet,» sier James Chen, forsker ved Columbia University som har skrevet fem bøker om urbane metrosystemer.

"Metrosystemene er ikke bare transport — de er nervesystemet i en by. De former hvor mennesker bor, hvor de arbeider, hvordan de møtes og hvordan de lever."

Undergrunnen av i morgen

Noen steder planlegger allerede den neste generasjonen undergrunnsbaner. Mumbai planlegger å tredoble sitt metosystem. Mumbai planlegger nye linjer som skal forbinde fattige områder med sentrum. København vurderer undergrunnsløsninger som alternativer til overflatetrafikk. I Norge har vi derimot vår T-bane i Oslo — ikke like dypet som Moskva eller Like omfattende som Tokyo, men det er vårt bidrag til den globale urbaniseringsbølgen. Undergrunnen er ikke en relikt fra det 20. århundre — det er framtiden for byer som skal huse stadig flere mennesker uten at atmosfæren blir helt uleselig av bil-utslipp.