Vi testet togreisen fra Oslo til Bangkok

En drøm som blir virkelighet — og eventyr

Det er ofte snakk om «bucket list» — ting man må gjøre før man dør. For mange mennesker står Transsibir-togreisen øverst på listen. Det låter romantisk: månedslang reise gjennom den største kontinenten på jorden, møte mennesker fra hele verden i togkupéer, se soloppgangen over siberske fjell, og ankomme i tropisk Bangkok etter uker på togspor. Vi bestemte oss for å teste det selv — var det virkelig så magisk som det høres ut?

Svaret er: ja, og nei, og det er komplisert. Det er spektakulært, det er kjedelig, det er ubehagelig, det er inspirerende, og det er en helt unik erfaring som du ikke kan gjøre på noen annen måte.

Tall og trender

Hva du trenger å vite før du setter deg på Transsibir-toget:

Vi gikk ombord — og forlot virkeligheten

«Dette er ikke helt rå,» tenker jeg når jeg setter foten min på Transsibir-toget i Moskva. Kupéen min er 8 kvadratmeter. Jeg deler den med en kvinne fra Kasakhstan som ikke snakker engelsk. Vi ser på hverandre, ler nervøst, og setter oss ned. Så begynner toget å bevege seg — veldig, veldig sakte. Vi har kommet i gang. Over de neste 10 dagene skulle vi krysse 9 tidssoner, passere 7 land (via ulike ruter), og møte mennesker som skulle bli våre reisekompanjer.

"Det som slo meg var ikke det spektakulære — det var øyeblikkene mellom. En elskepar fra Japan som delte sjokolade, en pensjonist fra Ukraina som fortalte sin livshistorie, et barn som tegnet tegninger for oss. Toget blir en mini-verden."

Romantikken møter virkeligheten

Det finnes flere Transsibir-ruter, og valget ditt bestemmer hvor magisk reisen blir. Den klassiske ruten fra Moskva til Vladivostok er den mest kjente, men den går ikke til Bangkok. For Bangkok må du kombinere tog til Vladivostok (8 dager), deretter tog via Nord-Korea og Kina (eller fly/tog gjennom Vietnam), og så videre ned til Bangkok. Vi valgte den lange måten — over land hele veien.

Realiteten var mer utfordrende enn romantikken. Toalettet var grusomt i første uken. Maten var møtende (hvis du ikke liker russisk mat). Sovingen var ubehagelig (trange senger, konstant vibrering). Og tidsoner forvirret oss fullstendig — var det dag eller natt? Vi spiste dårlig og sov søvnløst.

Men så skjedde noe. Rundt dag 3-4 gav vi opp på å forstå hva klokkesletten var, og aksepterte bare at vi var i en annen tidsrom. Vi la merke til hvordan lyset forandret seg når vi kjørte nordover. Vi observerte de endeløse skoger og Step-ene utenfor vinduene. Vi pratet med andre reisende.

Er det verdt pengene?

Teknisk sett betaler du omkring 20 000-35 000 kroner for en basic-hytte på Transsibir (2-person rom). For samme pris kunne du flydd tur-retur Bangkok og hatt en uke ferie der. Eller tegnet en 7-dagers paket-cruise. Eller reist rundt i Europa. Så når det gjelder rent økonomisk valuta, er Transsibir dyr for hva du får.

Men hvis du vurderer det som erfaring snarere enn økonomi, er svaret ja. Det er verdt det. Ikke fordi hele reisen er spektakulær — det er store deler som er bare lang kjedeliggjøring. Men fordi det kombinerer tre ting som moderne reiser ikke ofte gjør: Tidsøkning (du bruker mange dager, ikke timer), Menneske-møter (du kan ikke unngå å snakke med andre når dere dele kupé), og Landskap-variasjon (fra Russlands byer til steppelandet til tropenes dypeste urskogs). Det gjør noe med hodet ditt.

Ville du gjøre det igjen?

Ja, men annerledes. Neste gang ville jeg: 1) Planlegge bedre (feil å be om europakort-dager på togspor i Russland), 2) Drikke mindre billig vodka samlet med russiske sjåfører, 3) Les mer om de stedene jeg kjørte igjennom, 4) Bringe bedre mat fra hjemme, 5) Oppfattet hele tingen som en meditatjon snarere enn en destinasjon-basert reise.

Transsibir-togreisen er ikke for alle. Det er for mennesker som liker lange reiser, som er OK med ubehag, og som kan finne glede i det enkle og langsomme. Det er for drømmere som vil se verden fra et togvindu. Og hvis det klinges som deg, så gå på. Hinter skal fryse før du angrer.