Tre amerikanske sivilisasjoner – mysterium og mesterverk

Tre sivilisasjoner som erobret kontinent

Før europeiske conquistador ankom Amerika og koloniserte kontinentet, eksisterte det tre av verden største og mest sofistikerte imperier – mayaer, azteker, og inkaer. Hver kontrollerte enorme og brokete territorier, hadde komplekse styringssystemer og bureaukrati, avansert arkitektur og byggeteknologi, og matematisk samt astronomisk kunnskap som rivaliserte med europeisk vitenskap. At disse mektige imperiene ble praktisk talt fullstendig slettet fra verden og deres befolkninger decimert på mindre enn ett århundre, er blant historiens største tragedier.

Hva vi vet om disse forsvunne sivilisasjonene kommer fra arkologiske funn, skriftlige kilder som overlevde conquistadorenes systematiske ødeleggelser, tradisjonelle fortellinger og muntlig tradisjon som overlevde generasjoner av undertrykkelse og undertrykkende kolonisering.

Mayaer – matematikkens og astronomiens mestre

Mayasivilisasjonen blomstret fra rundt år 2000 f.Kr., med sin høyeste og mest imponerende periode fra cirka 250-950 e.Kr. i det som kalles klassisk perioden. De oppfant et tall-system basert på tjue (ikke ti som europeere brukte), som gjorde dem i stand til å gjøre kompliserte matematiske beregninger og astronomi. De utviklet også en sophestikert og avansert form for skriftsystem som kombinerte fonemer, lyder og billedseninger.

Mayaernes astronomiske kunnskaper var påfallende og imponerende nøyaktig – de kunne forutsige solformørkelser og måneformørkelser århundrer i forveien ved beregning. Deres kalender var faktisk mer nøyaktig enn den europeiske, gregorianske kalenderen som var i bruk samtidig. Hvordan de oppnådde denne kunnskapen uten teleskoper eller moderne instrumenter, gjenstår delvis et mysterium.

Azteker – fra nomader til imperiebyggere

Aztekerimperiet var det meste bevisst organiserte og sentralisert av de tre sivilisasjonene. Fra sitt sentrum i Tenochtitlan (nå Mexico City) utvidet aztekerne kontroll over store og varierte deler av Mexico og omkringliggende områder. De oppfant innovative flytende hager kalt «chinampas» som tillot dem å dyrke mat på vann – en teknologi som fortsett brukes og etterleves i dag på samme måte.

Aztekernes kunst, arkitektur, og håndverk var av enestående kvalitet og virtuositet. Deres metallarbeider, kompliserte tekstiler, og keramikk vitnet om høy kunstnerisk sofistikasjon og estetikk. Deres samfunn var også kompleks og lagdelt, med streng klassehierardi, handelssystemer, og religiøse ritualer som var sentralt organisert omkring deres guds-konsepsjoner og mytologier.

Inkaer – imperiet som sannekjørte bjerget

Inkarimperiet strekket seg fra dagens Colombia helt ned til Argentina – en astonishing avstand på over 6000 kilometer i fugleretten eller langs terrenget. Hele dette gigantiske imperiet var kontrollert gjennom et sophestikert system av veier, fortifikajoner, og administrativt hierarki. Machu Picchu, deres ikoniske steinarkitektur og lost city, er kanskje verdens mest berømte og fotografert arkeologiske sted fra før-columbiansk Amerika.

Inkaerne var også mestring-nivå når det gjaldt ingeniørkunst og arkitektonisk kunnen – de bygget broer over dype daler, tunneler gjennom fast fjell, og akvedukter som fraktet vann tvers over kontinenter. De hadde ikke et konvensjonelt skriftsystem med bokstaver, men brukte isteden det geniale knutesystemet (quipu) for å dokumentere tall, befolkninger og noen ganger narrativ tekst.

Tall og trender

Mysteriene som fortsatt varer og forundrer

Hvorfor forsvant mayasivilisasjonen fra sitt blomstringssentrum omkring år 950 e.Kr.? Var det klimaendringer, perioder av tørke, innbyrdes krig, eller religiøse og kulturelle årsaker som drev menneskene bort? Hvordan kommuniserte aztekerne effektivt på tvers av sitt enorme rike uten et velorganisert og sentralisert postalsystem? Hvordan ble Machu Picchu bygget på en så utilgjengelig fjelltopp – og for hvilken eksakt formål?

"Disse sivilisasjonene oppnådde det som mange mener europeerne ikke oppnådde før flere århundrer senere – likevel blir de ofte glemt eller undervurdert i vestlig historieskrivning og lærebøker."