Slik er det å jobbe med norsk trevare

Fra skog til eksportprodukt: møte med trevarefolket

Norsk skog er en nasjonal ressurs som har muliggjort en heil næring. Fra småbruk til storselskaper arbeider tusenvis av mennesker med at trevaren blir til verdifulle produkter. Vi har møtt tre personer som hver på sin måte har gjort karrieren sin innen trevare og biobasert industri — og de forteller om lyst, utfordringer og visjon.

Industriens fremtid hviler på fornying, bærekraft og evne til å konkurrere globalt. Disse tre personene representerer både tradisjonen og framtiden.

Skogeier og innnovator: «Jeg ville gjøre trevaren til noe mer»

Ingunn Johansen drives av tanken om å skape verdier fra skogen hun arvet fra foreldrene. I stedet for bare å selge råtømmeret, begynte hun for fem år siden å eksperimentere med mindre produksjonskjeder. Hun investerte i en liten pillemaskin og små møbler som hun selger gjennom nett- og direktemarkedsføring. «Jeg ville skape arbeidsplasser lokalt og holde verdiene i distriktet,» sier hun.

I dag har hun fem ansatte og leverer både pellets til oppvarming og små designede møbler til hele Norge. Utfordringen er kapitalmangel — fabrikker koster millioner — men hun ser stor potensial i mikrosamfunnene. Hun planlegger å investere i en egenbygd drømmefabrikk innen fem år.

Tall og trender

Norsk trevaresektor er i endring. Mens tradisjonell papirindustri krymper, vokser markedet for avanserte trebygde produkter.

Fabrikkleder: «Automatisering var livsviktig»

Knut Berg har jobbet i trevareindistrien i 35 år, de siste 12 som fabrikkleder i en bedrift som lager bygningselementer. Han forteller om en industri i radikal omforming. «Da jeg startet, var det manuelt arbeid og håndverkskunnskap. I dag handler det om roboter, AI og optimering,» sier Berg. Han overså investeringen i en omfattende automatiseringsløsning for fire år siden, et mulig dramaprosjekt som kunne ha kostet bedriften arbeidsplasser.

Men det motsatte skjedde. «Vi permitterte noen, ja, men vi fikk ned produktkostnaden så mye at vi kunne konkurrere globalt igjen. I dag har vi flere ansatte enn før, bare i andre roller,» sier han. Han bruker nå halvparten av tiden på å lede mennesker i nye yrker — programmering, maskinvedlikehold, kvalitetskontroll — i stedet for tradisjonelt håndverk.

Forsker i biobasert materiale: «Trevaren har en skjult potensial»

Dr. Marte Sørensen arbeider ved et forskningsmiljø i Østlandet der fokus er på biobaserte alternativ til plast og betong. Hun ser på trevaren som løsningen på flere av klimakrisen — ikke som råvaren for møbler, men som grunnstoff for elektronikk, klær og isolasjon. «Vi har brukt 150 år på å lage verden av plast og fossilt brennstoff. Det er på tide vi bruker naturen som forelegg,» sier hun.

Hennes gruppe jobber med å teste trevare som ledende materiale i strømkretser og som stretchbart stoff for klær. «De eksperimenter som virker absurde i dag, kan være industristandard om fem år,» mener hun. Hun oppfordrer unge til å søke naturvitenskapsutdanning med spesialisering innen biomateriale — et felt som vil eksplodere i etterkommer-årene.

En industri i omstilling — med rom for både gamle og nye

Trevareindistrien i Norge handler ikke bare om tradisjon — det handler like mye om innovasjon, bærekraft og vilje til å reinvente seg. Disse tre personene viser at det finnes rom både for småskalainnovator, erfarne fabrikkleder som navigerer endring, og unge forskere som pusher grensene for hva trevare kan brukes til.

Om du er interessert i trevare-karriere, er det en sektor i vekst — såfremt du er villig til å lære nytt og tenke annerledes.