Trikken — fra stolthet til renessanse

Trikken som formet byene

Det er vanskelig å tenke seg Oslo, Bergen eller Trondheim uten trikken. I mer enn hundre år har sporene i gatene vært symbolet på en moderne by, og millioner av mennesker har reist til jobben, butikkene og fritidsaktivitetene på disse ikoniske kjøretøyene.

Men historien er ikke en lineær fremgang. Etter å ha vært kildemotoren for urban mobilitet i hele det tyvende århundret, opplevde trikkene en kraftig tilbakegang fra 1950-tallet og utover. Bybussen og bilen erobret gatene, og sporvognene risikerte å bli bare nostalgi.

Nå skjer noe nytt. Flere byer vurderer å gjenåpne gamle trikkelines, og interesse for sporvognenes kulturhistorie har nådd nye høyder.

Tall og trender

Trikkens rolle i norsk transporthistorie er målbar og imponerende.

Fra elektrisk revolusjon til kampenes tid

Da den første elektriske trikken satte seg i bevegelse på Hausmanns gate i Oslo den 5. oktober 1875, var det en sensasjon. Folk strømmet til for å se det moderne transportsystemet som skulle endre bylivet for alltid. Hestevognene, som hadde dominert gatene i århundrer, var snart historie.

De neste femti årene så Oslo, Bergen og Trondheim sitt gyllene trikkeår. Linjene ble utvidet, nye kjøretøyer ble kjøpt inn, og trikken ble ikke bare et transportmiddel — det var et møtested og et symbol på modernitet.

Etter 1950 endret tiden seg. Bybussen var billigere å drifte, og bilen ble familiens drøm. En etter en ble trikkelines nedlagt. I dag er det bare Oslo, Bergen og Trondheim som har igjen eksisterende eller delvis gjenopplivede linjer.

Ekspertens syn på sporvognens framtid

Hva gjør trikken relevant igjen? Vi spurte Knut Hansen, leder av Norges Trikkehistorielag.

"Trikken er ikke bare et transportmiddel — det er urbant DNA. Når vi nå forstår at vi trenger mer bærekraftig transport, ser vi plutselig på trikken med nye øyne. Den var alltid der."

Hvor er trikkene nå?

Oslo Sporveier drifter omkring 55 kilometer trikkelinjer og betjener daglig hundretusener av passasjerer. Det er Europas største trikkenett. Bergen har en eneste linje som er blitt både turistattraksjon og logistisk ryggrad for byen.

Trondheim gjenopplivet sin trikkelinje i 2016 etter 50 år uten sporvei. Rundt 12 millioner passasjerer bruker den årlig — et bevis på at det er interesse for trikken når den først er tilgjengelig.

Men situasjonen er skjør. Vedlikehold er dyrt, og mange gamle linjer ligger i ruiner eller er dekket av asfalt. Det er først når byene investerer seriøst at trikkens framtid blir sikker.

Comeback i karakter

Planene for nye trikkelinjer er ambisiøse. Oslo vurderer å bygge flere linjer til de ytterste områdene. Bergen planlegger å utvide. Flere mindre byer utreder muligheten for moderne sporvogn-systemer.

Så hva driver denne interessen? Klima, først og fremst. En moderne trikkelinje er fossilfritt, stillegående og tar opp lite plass sammenlignet med busser. En fullt lastet trikk transporterer like mange mennesker som 40 biler.

Trikken var futuristisk i 1875. Kanskje er den det igjen nå, hundre femti år senere.