Slik er det å søke etter trollene i norsk mytologi

Trollenes Norge — ikke bare eventyr

I dag skal jeg møte mennesker som forholder seg til trollene, nisser og andre vesen fra norsk folklore som om de er like virkelige som naboen eller elven ved siden av huset. En av dem er Anne, som bor i en gamle gård i Valdres og som har sett nisse flere ganger.

Hun er ikke galning. Hun er lærer med magistergrad i språkvitenskap, og hun snakker om sitt forhold til nissens verden på samme måte som hun snakker om strømprisene eller været. For Anne handler det ikke om tro eller usannsynlighet — det handler om respekt for det som var før oss og som kanskje fortsatt er her.

Jeg kommer til å bringe deg inn i en verden hvor «bare» folklore blir «living tradisjon».

Nissen som krever respekt

Nisses verden er basert på avtaler. Gården din har en nisse som passer på kattene, hjortene og hesten. Han bor på loftet eller i stallen. Du må gi ham risegrøt på julaften — det er et krav som gamle kilder er tydelige om. Hvis du glemmer det, eller hvis du krenkede nissens territorium, kan han ødelegge.

Anne har opplevd ting hun ikke kan forklare. Ting som forsvinner og dukker opp igjen. Dyr som blir skadet på merkelige måter. Hun snakker ikke om dette som irrasjonalitet, men som grensen mellom menneskets og nissens rike.

En annen informant, Harald, fortalte at han alltid legger ut melk og brød på verktøyskuret sitt. Han sier ikke at han tror nissen drikker det — han sier at det er en vederlaget for at nissen holder orden og bruker verktøyet med respekt.

Huldrenes hemmelighet

Jeg møter også Ingrid, som driver en kulturhistorisk bedrift og som har dokumentert huldre-historier fra hele Østlandet. Hun viser meg tegninger av huldrer — vakre kvinner av med kuhaler, som lever i fjell og som kan være både kjærlige og farlige.

Huldrene opprettholdes i tradisjon som veiledende metaforer for naturens iboende kraft og menneskets forhold til naturen. En huldre kan forføre en mann og dra ham inn i fjellriket hvor tiden har en helt annen betydning. Når mannen kommer ut hundre år senere, tror han bare at det var en natt.

Det er en historie som handler om hvordan mennesker forstår tid, naturens indifferens og faren ved å bli for oppslukt av noe utenfor det vanlige menneskelivet.

Tall og trender

Norsk mitologi opplever både respekt og renessanse i moderne kultur.

Hvorfor tror folk på trollene i dag?

Det handler delvis om identitet, delvis om opplevelse, delvis om det uforklarlige. I en verden som er over-rasjonalisert og hvor alt skal kunne forklares, finner mennesker trygghet i å hevde at noe fortsatt er mysterium.

Anne sier at hun ikke tror på nissen som et faktum, men hun tror på **muligheten** for nissen. Hun har opplevd ting som hun ikke kan forklare rasjonelt, og hun har valgt å lade det rommet som mytologien tradisjonelt har fylt — i stedet for å tvinge det inn i en ramme som kanskje ikke helt passer.

For mange er det også en måte å holde fast på norsk kultur og tradisjon når verden blir stadig mer globalisert. En nissehistorie er en måte å si: «Dette er vårt, dette kommer fra oss, og det kan ikke importeres eller erstattes.»

Så — hvordan møter du trollenes Norge?

Start med å besøke gamle gårder og spør lokalbefolkningen. Ikke spør «tror du på nissen?» — spør «hva er tradisjonene rundt nissen her?» Du vil høre historier som har ligget i familier i generasjoner.

Lyt til språket. Norske folk sier ting som «det er nisset som har gjort det» eller «jeg skal være forsiktig så jeg ikke krenkere huldre-folket.» Språket avslører hvor dypt disse tradisjonene går.

Les gamle kilder — folkeeventyrene som er samlet av P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. De er ikke bare historier; de er en kodeks for hvordan mennesker har forstått det overnaturlige og deres plass i naturen. Og kanskje vil du, som meg, begynne å forstå at trollenes Norge ikke er noe som var — det er noe som fortsatt er her, hvis du vet hvordan du skal lytte.