Tvilen som religionens hjerte: En filosofisk utforsking

«Og jeg tror – men hva hvis jeg tar feil?»

Tro er ikke det motsatte av tvil – det er det som inneholder tvil. Det var det kristne religionsfilosofen Søren Kierkegaard prøvde å få ned på papir for omkring 150 år siden da han skrev om «the leap of faith» – et uttrykk som betyr at man må hoppe over en avgrunn av usikkerhet for å komme til det andet siden hvor troen ligger. Du kan ikke bevise gud, sa Kierkegaard. Du kan bare tro. Og tvilen om å kunne bevise det er den hele tiden der, rundt omkring bevissthetne din.

Mange mennesker forveksler dette. De tenker at religiøse mennesker må vite med sikkerhet at gud eksisterer. Men det er oppgi en myte. Bibleotekene fulle av religiøse filosofi handler om tvil – prøven på tro, møte med det uvisste, og kampen med å finne betydning når universet ikke gir enkle svar. En prest som ikke har tvilt på troen sin – noe sier det at han har ikke virkelig tro, bare rutiner.

Tall og trender

Omkring 85 prosent av verden befolkingen identifiserer seg som religiøs – noe som betyr at de har gjort seg en valgfri tilslutting til en eller annen tro. Og allikevel, hvis man spør disse mennesker i privat, sier de fleste at de har hatt perioder av tvil, eller at de fremdeles tviler på deler av sin tro. Mange studier på Vestlandet og i Skandinavia viser at selv blant de mest prakiserende religiøse mennesker – prester, munker, rabbinere – så har de alle opplevd tvil. Det er ingen store øyeblikk av opplevelse hvor tvilen forsvinner helt. Tvilen er del av den religiøse erfaring.

Augustin, Aqinas og den stadige stille tvilen

Augustine av Hippo skrev omkring år 400 om sin lange reise fra tvil til tro. Han var skeptisk, han prøvde mange tro før han landet på kristendommen, og han skrev ærlig om hvor vanskelig det var. Hans innstilling var: "Jeg tror for at jeg skal forstå." Ikke det motsatte – "Jeg forstår derfor jeg tror." Det var et revolusjonært utsagn fordi det tillot at tro kunne komme før forståelse, og at tvil kunne fortsette selv etter at man hadde vedtatt å tro.

Rundt samme tid skrev Thomas Aquinas – noen hundre år senere – omfattende kapitler om "doubts against the faith." Han skrev ned alle mulige argumenter mot kristendommen som han selv hadde tenkt på. Og han prøvde å svare på dem. Men det som er interessant er at Aquinas innrømmet at noen av disse tviltene kunne han ikke fullstendig løse – og han skrev at det var okay, fordi tro strekker seg ut over det rasjonelle.

Tvilen som tegn på integritet – ikke manglende tro

I dag snakker mange religiøse mennesker om tvilen som tegn på at de tar troen seriøst. Hvis du aldri tviler, så har du kanskje ikke tenkt nok. Tvilen viser at du er etisk seriøs, at du ikke bare godtar alt du blir fortalt, at du stiller spørsmål. En ung prest kan ha opplevd mye mørke og mye usikkerhet i sitt seminarium, men det betyr ikke at han har mistet troen – det betyr at han har tatt troen alvorlig. Han har gått ned i gropen av tvil og kommet ut på den anden siden med mer autentisk tro.

"Tvilen er ikke islam for troen – det er hjertet av troen. Hvis du aldri tviler, tviler jeg på om du virkelig tror."

Postmoderne tro: Å leve med usikkerhet

I dag har mange mennesker gitt opp ideen om absolutt sikkerhet – både i politikk og religion. Noen mennesker beskriver sin tro som «uncertain faith» – usikker tro – fordi de er ærlige om at de ikke har alle svarene, men de tror likevel. De går til kirken og ber selv om de vet at det ikke finnes garantert svar. De leser hellige tekster selv om de vet at forklaringene kan være dårlige.

Dette kan virke som å underminere religion, men mange teologer sier det faktisk styrker den. En tro som kan holde seg fast selv under tvil og usikkerhet – det er en virkelig tro, ikke en blind lydighet. Du kan se dette i mange moderne religiøse bevegelser hvor folk snakker åpent om sin egen skepsis mens de fremdeles praktiserer.

En søken som aldri er helt ferdig

Religionsfilosofien sier at søken etter mening og sannhet er kanskje den viktigste delen av menneskets erfaring – ikke svaret. Søken etter gud, søken etter mening, søken etter betydning i universets kaos – det drives av tvil, av spørsmål, av«what if.» En menneskesom sluttet å søke og trodde hun hadde funnet alle svarene, ville hun ha sluttet å være et filosofisk menneske. Hun ville ha blitt dogmatisk. Tvilen er det som holder oss våkne, som gjør oss ydmyk, og som får oss til å søke dypere. Det er derfor religionene som har overlevd lengst har alltid tatt plass for tvil – innenfor deres rammer.