Hva er undervannsrobotikk og hvordan fungerer det?

Menneskets øye under vannet

Tenk deg at du skal reparere en vannledning 2000 meter under havet, eller sjekke et oljeplatform uten å senke mennesker ned. Det var umulig for 30 år siden. I dag gjør en robotkonstruert for oppgaven jobben på timer — og med millionvis av kroner i besparelser. Undervannsrobotikk er ikke science fiction lenger. Det er hverdagen for oljeselskaper, fiskeri, marinarkeologi, og militæret.

Tre typer undervannsrobotikk

ROV (Remotely Operated Vehicle) er det mest vanlige. Det er en robot som blir styrert fra overflaten via en tykk kabel. ROV-en har kamera, sensorer, og armroboter som kan utføre oppgaver. Den største fordelen er at den ikke trenger batterikapasitet — kraft kommer gjennom kabelen. Ulempen er at den begrenset til kabelens lengde, og kabelen er dyr og vanskelig å håndtere i dårlig vær.

AUV (Autonomous Underwater Vehicle) er en selvstyrende robot. Den programmeres på overflaten, dykker ned, og utfører sin oppdrag helt alene. Fordelene er at den kan dra lange distanser, og den er mye mindre påvirket av været på overflaten. Ulempen er at batteriene gir begrenset operasjonstid, og hvis noe går galt langt ned, er det vanskeligere å få den tilbake.

Hybrid-roboter kombinerer det beste av begge: de kan opereres fra overflaten, men også kjøre autonomt. For kompliserte operasjoner i dypt vann, er hybrid-systemene fremtiden.

Tall og trender

Undervannsrobotikk vokser i både kompleksitet og anvendelse.

Fra ekspert

Undervannsrobotikk endrer hvordan vi snakker om arbeid under vannet. Det er ikke lenger farlig, det er bare mekanisk.

"«En robot kan jobbe i dybder som ville drepe mennesket på sekunder. Det er ikke bare effektivt — det er et liv-eller-død spørsmål,»"

Hvorfor betyr det så mye for Norge?

Norge er maritim nasjon. Vi har olje, fisk, og grønn energi under vannet. Undervannsrobotikk er kritisk infrastruktur for alt dette. Hvis vi ikke har best-in-class undervannsrobotikk, kan vi ikke vedlikeholde plattformene våre, og vi kan ikke konkurrere i globale havmarked. Dessuten: norske firmaer er ledende innen dette området. Bedrifter som Kongsberg, Eelume, og Reach Robotics er verdenskjente. De eksporterer teknologien og skaffer norske arbeidsplasser.

Hva skjer neste?

Fremtiden er sverm-robotikk: mange små roboter som jobber sammen som en fiskeflokk. Og kunstig intelligens vil gjøre robotene smartere — de vil kunne ta egne beslutninger under vannet uten menneskelig styring. Det betyr raskere operasjoner, lavere kostnader, og muligheter vi ikke engang har tenkt på ennå. For Norge er dette en mulighet til å bli verdensleder innen maritim innovasjon.