Underverdenen i ulike mytologier — reisen til dødsrikets hjerte

Hvorfor oppfant mennesker underverdener?

Underverdenen er hvor døde mennesker går — og hva som skjer der avslører svært mye om en kultur. En kultur som tegner underverden som en straff-plass, frykter døden og synden. En som tegner det som en fredelig, hvit plass, tror på gjenoppretting. En som tegner det som kaotisk, er usikker på hva som kommer. Ved å studere underverdener fra ulike kulturer, studerer du hva folk var redde for, hva de håpet på, og hvordan de tenkte på det å dø.

Underverdenen var også litterær rammeverk som tillot forfattere å omtale svarte sider ved livet — ondskap, straff, gjeld, og fortrengelse. Dante brukte det til å kritisere politikk; Homer brukte det til å utforske heldenes skjebne. Underverdenen var hvor man kunne si ting man ikke kunne si i sollyset.

Niflheim — norsk underverdenen av kulde og kaos

I nordisk mytologi var Niflheim («dømmeland») en isfull verden som lå under røttene til Yggdrasil (verdenstræet). Hel, døtrene til Loki, styrte Niflheim. Mennesker som døde av sykdom eller alderdom kom dit; mennesker som døde i slag kom til Valhalla og fikk å drikke og kjempe for alltid. Dette teller på noe viktig: nordmenn beundret drapsmenn. De som døde fredelig var mindre verdifulle. Hel selv var forferdelig — halve ansiktet hennes var levende, halve var lik. Niflheim var kaldt, trist, og ikke et sted du ønsket å gå.

Det finnes ingen straff i Niflheim — ingen helvete som Dante skapte. Det var bare tomhet. For norske mennesker som levde i kaldt klima, var kulde og tomhet det verste som kunne skje.

Hades — det strukturerte helvete av ord og gjeld

I gresk mytologi var Hades underverden hvor alle døde (unntatt helter i Elysium) tilbrakte evigheten. Hades var ikke helvete — det var jusomrdet på græske. Døde mennesker skulle betale Charon (ferge-mannen) en mynt for å krysse Styx-elven; hvis de ikke kunne betale, måtte de vandre rundt i 100 år. Hades var styrt av Hades og Persephone (hans kone som ble kidnappet og tvunget til å drikke grenatæple for å bind seg til ham — ikke et romantisk forhold). Det som er interessant er at Hades ikke var fryktsom for græker — det var en rettferdig plass hvor mennesker som var ond ble bestraftet og mennesker som var god fikk fred.

Orfeus gikk til Hades for å hente sin elskede Eurydike; Heracles hentet Kerberos (tre-hodet hund). Folk kunne forlate Hades hvis de var kraftige eller mottok guders hjelp. Det var løs — ikke et låst helvete.

Duat — egyptisk underverdenen av prøvelser og vekst

Egyptisk underverden (Duat) var ikke et sted du gikk til og ble værende. Det var et sted du reiste gjennom. Når du døde, måtte du navigere gjennom 12 «timer» (gjennomsnittlig, hver natt måtte mennesker reise gjennom samme 12-timers ting når de sov). Du møtte demoner, dommer, og gudene Ra selv. Hvis du klarte alle prøvelene, kom du til «Fields of Reeds» — et paradis som lignet Nilen-dalen. Hvis du feilet, ble du spist av et monster eller bannen til evighet.

Det som er unikt er at egyptere forberedte seg på dette reisen ved å lese «Døds-bok» — instruksjoner og formler som skulle hjelpe deg gjennom underverdenen. Det var ikke passivt; det var aktivt, prøvende, og du kunne forbedre dine sjanser gjennom kunnskap og rett atferd i livet.

Tall og trender

Hvorfor underverdenen fremdeles appellerer til oss

Dante, som skrev sitt gjennomgang av helvete i 1320, brukte det til å kritisere italiensk politikk. Han plasserte sine politiske fiender i helvete i spesielle straffer — den som var gråldig drev rundt med en stor stein. Den som lyv var nedsenket i is. Underteksten var: «Jeg ser gjennom deres forbrytelser». Moderne forfatter bruker det samme — «Orpheus Down» av Sylvia Moreno-Garcia bruker græsk underverden som ramme for å omtale savn og kjærlighet. «American Gods» av Neil Gaiman bruker underverdener fra mange kulturer til å belyse amerikanernes forhold til verden.

Vi bruker fremdeles underverden-mytologi fordi den tillater oss å snakke om det mørke som er virkelig — tap, skyld, frykt — gjennom fantasi og symbolikk. Underverdenen er sikker sted å utforske det usikre.

Slik tolker du underverden-mytologien i din egen tro

"Hver underverden er et speil av overflaten. Hvis du ønsker å forstå en kultur, les hva de fryktet når de tenkte på døden."