Underverdenen — hvor det mørkt lever

Under vår verden ligger det en annen

I nærmest hver kultur og mytologi finnes det en underverdenen. Et sted under jorden hvor dødene går, hvor monster bor, hvor de ukjente kreftene styrer verden i det skjulte.

Underverdenene er både fryktede og fascinerende. De er ofte mørke og farlige, men fullstappet med magi, rikdom og hemmeligheter. Mange myter handler om helter som reiser ned — og som regel returnerer de forandret.

Fra antikken til dag er underverdenen arkitypisk tema. Det representerer det ubevisste, det ukjente, døden selv, og det som ligger under overflaten av samfunn og sjeler.

Hades' rike — greco-romerske underverdenen

I gresk mytologi heter underverdenen Hadestown, ledet av guden Hades med dronning Persephone. Langs elven Styx bringer Charon de døde over til evige sorger.

Hadestown er ikke helvete som kristendommen forestiller seg. Det er gråsort verden hvor sjeler lever halvt liv som gjenferd. Rik og fattig behandles likt — under jorden er all rang betydningslaus.

Hadestown har underdelinger: Tartar (fengsel for onde sjeler), Elysium (lykkeligere plass), og Asphodel-slettene (gjennomsnittlig plass). Hver sjel går til sin plass etter dommen.

Muspelheim og Niflheim — nordisk ild og is

I nordisk mytologi er det ikke en underverdenen, men flere. Muspelheim er riket av ild, befolket av jotner og gjengitt av flammer. Niflheim er riket av is og kulde. Mellom dem ligger Ginnungagap — det urolige tomheten.

Og så finnes Hel, både sted og guddom. Hel styrer Helverg hvor de som døde av sykdom eller alderdom går. De som dødde i kamp gikk til Valhall — helt annen og mye spennende plass.

Nordisk underverdenen er mer dynamisk enn gresk. Det er ikke still sted av gjenferd, men aktivt område hvor troll, jotner og guder jobber med sine planer.

Tall og trender

Underverdenen er nesten universelt tema i menneskelig mytologi. Fra Kina til Peru, Afrika til Polynesia, har mennesker alltid spekulert hvor dødene går og hva som ligger under.

Underverdenen verden over

I Egypt heter underverdenen Duat, full av farer og demoner som dødene må passere. I Kina er underverdenen mindre fryktinngytende — det er nærmest å få ny jobb i underordnet byråkrati.

"Underverdenen reflekterer hva en kultur frykter og ønsker seg. For grekerne var det stillehet og ensomhet. For nordmennene var det mangelen på kamp og handling. For oss i dag er det kanskje utelukkelse og irrelevans."

Underverdenen i dag

Underverdenen lever videre i moderne kultur. I film, litteratur og spill brukes underverdenen-temaet fortsatt — som måte å utforske det ubevisste, det fryktede og mystiske.

Kanskje er underverdenen ikke lenger geografisk sted, men psykologisk tilstand. Den mørke siden av oss selv, deler vi ikke vil se, tankene vi gjemmer.

Men underverdenen vil alltid være med oss, så lenge mennesker har frykten, magien og nysgjerrigheten til å se hva som ligger under overflaten.