Underverdenen i verdensmonografiene — reis til mørkere rike

Et universalt mørkemotiv

Nesten alle kulturer i menneskehistorien har hatt en forklaring av det som ligger under — et rike hvor døde reiser, hvor mørke hersker, og hvor reglene er annerledes enn på overflaten. Dette er ikke tilfeldig. Underverdenen er et arketype som dukker opp igjen og igjen, fra gamle egypter til moderne horror-filmer.

Det sier noe dypt om menneskenes psyke og våre forsøk på å forstå døden og det ukjente. Men underverdenen er ikke alltid en helvete — det varierer enormt.

Hades og den greske underverdenen

I gresk mytologi er underverdenen et sted som governes av Hades, guden for døde og rikdommer. Det er ikke en himmel eller helvete, men et opprinnelig mer neutralt sted hvor sjelene til døde bor. Hades selv blir ofte misforstått som djevel-lignende figur, men i virkeligheten er han en rettferdig og ikke direkte ondsinnet gud.

Den greske underverdenen er organisert med flere lag: Elysian Fields for de gode, Tartarus for de onde, og Asphodel Fields for den vanlige døde. For å komme dit må du krysse Elven Styx, hvilket krever en mynt som betaling til Charon.

Hel — den nordiske underverdenen

I nordisk mytologi er Hel ikke en plass men en gudinne — datteres av Loki — som governer underverdenen. Hennes rike kalles også Hel, og det er hvor de døde som dør av sykdom eller alderdom reiser. Det er ikke en straffe-plass, men det er langt mindre prestisjetok enn Valhall hvor krigers går.

Den nordiske underverdenen er beskrevet som et sted med nisser og mørke, men også et sted av ro og fred. Det er heller ikke helvete i christrian forstand. Det er stedet hvor de fleste mennesker går, og det er ikke noe å være redd for.

Tall og trender

Underverdenen i mytologi er ikke bare historie — det påvirker hvordan mennesker fortsetter å forstå døden.

Fra en mytolog

Vi snakket med en ekspert i sammenlignende mytologi som har forsket på underverdenen symbolikk.

"Underverdenen er menneskets måte å håndtere det ultimate ukjente — døden. Ved å gi den form og struktur, gjør vi det mindre foruroligende. Hver kultur sin underverdenen sier oss mye."

Underverdenen i moderne tid

Selv om vi lever i en sekularisert verden, fortsetter underverdenen-arkerypen å påvirke kunst, litteratur og film. Devine Comedy er muligens den største litterære fremstillingen av underverdenen i vestern kultur. Moderne værker som American Gods, Sandman, og The Invisibles trekker alle på underverdenen-mytologier.

Underverdenen er ikke bare et religiøst konsept — det er et psykologisk konsept. Carl Jung sa at underverdenen representerer det ubevisste, stedet hvor forbiet og det undertrykt hårdner. I denne lesningen blir reisen til underverdenen en indre reise, en konfrontasjon med deler av sjelen vi har låst bort.