Underverdenen i mytologi — Norges rolle i verdens folkekulturer

Underverdenen — Menneskhetens urtema

I nesten alle kulturer mennesket har opprettet, finnes det en annen verden — en underjordisk eller undersjøisk verden hvor døde går, hvor andre regler gjelder, og hvor dypere sannheter lurerer. Fra Homers Hades til Dantes Inferno til nordisk Hel, er underverdenen en universell menneskelig obsesjon.

Det som er fascinerende er at selv om kulturene er veldig forskjellige, deler underverdenen fra en kultur til en annen ofte samme trekk: Den er mørk, det er ingen retur, og den styres av kraftige og gamle krefter.

I Norge og Skandinavia, med nordisk mytologi som vår arkeologiske og kulturelle base, finnes Hel — ikke som en stat av straff som i kristen tradisjon, men som en rike av død som er verken god eller ond, bare en annen plass hvor liv slutter.

Tall og trender

Underverdenen er ikke bare antikk mytologi — det er en aktiv del av moderne kultur og fortsetter å påvirke kunst og underholdning. Her er tall som viser denne påvirkningen.

Nordisk Hel — Rikdom av død

I nordisk mytologi er Hel ikke djevelen — det er en datter av Loki som hersker over Niflheim, riket av de som dør av sykdom eller alderdom. Det er et nøytralt sted, ikke en straff.

"Hel representerer en annen måte å forstå døden på. Døden er ikke en moralsk dom — det er bare en overgang til en annen tilstand. Det gjør nordisk mytologi mindre angstfull og mer aksepterende av livsyklus enn mange andre tradisjoner."

Underverdenen i verdensmytologier

Gresk Hades er kjent som straff-sted for onde mennesker (Tartaros), men også som et nøytralt område hvor alle døde går. Orpheus forsøker å redde kjærligheten sin derfra — en kjent historie om kjærlighet og grensene mellom liv og død.

I mesoamerikansk mytologi (Aztekisk, Maya) er Xibalba en utfordrende underverden der de døde må overvinne 12 prøver. Japansk Yomi er et mørkt, fordervelig sted. Kinesisk Diyu har lagdelt straff basert på dine handlinger i livet.

Så mens kulturene har ulike detaljer, har de samme understrøm: En respekt for døden, en tro på at det er noe etter, og en anerkjennelse av at verden av døde er en mektig kraft som påvirker de levende.

Underverdenen i moderne kultur

Nordisk mytologi har blitt mainstream i moderne tider — Game of Thrones, Marvel Cinematic Universe, og unge voksne litteratur som Magnus Chase-serien gjør Hel og andre nordiske motiver kjent for millioner.

Disse moderniseringene gjør interessante nyfortolkninger av gamle historier. I stedet for passiv aksept av døden, blir Hel en kamp for makt, kjærlighet og redningspunkter.

Musikk og visuell kunst inspirert av nordisk mytologi blomstrer: Fra black metal til neo-pagan kunstfellesskap til seriøs akademisk analyse av hvordan nordiske åpne representasjoner av døden kan endre vår moderne forhold til dødelighet.

Underverdenen som psykologisk arketype

Psykolog Carl Jung snakket om kollektive ubevisste motiver — bilder og historier som dukker opp i alle kulturer fordi de er basert på universelle menneskeopplevelser. Underverdenen er ett av de sterkeste slike motivene.

Og jo flere mennesker som møter døden, traume, eller tap i sitt liv, jo mer søker de til historier om underverdenen. Det er en måte å navigere deres eget indre mørke — å finne narrativ for det som kan virke ubegripelig.

For moderne mennesker kan studium av underverden-mytologier fra hele verden være en måte å forstå vår egen dødsangst, sorgen vår, og hva som ligger etter endte liv.