Underverdener i verden — møt dem her

Underverdenen i menneskers fantasi

Underverdenen finnes i nesten alle kulturer — et mørkt, skummelt, men viktig område under jorden eller bakenfor verden vi kjenner. Det er ikke alltid helvete, og det er ikke alltid straff. Underverdenen er ofte et sted for tap, forvandling og fornyelse. Det er hvor døde drar, hvor det vokser magiske ting, og hvor universet ernærer seg selv.

Å forstå underverdener gir innsikt i hvordan mennesker gjennom tidene har forstått død, tap og håp. Når en ung gutter møter Hades eller Loki, møter de ikke bare monstre — de møter idéer om grenser, makt og hva som kommer etterpå.

De fleste kulturer gjør underverdenen til et sted av både frykt og respekt. Det er ikke bare evil — det er nødvendig. Verden trenger et sted for ting som må dø for at nye ting kan vokse. Dette er en guide til de merkeligste og mest fascinerende underverdener i menneskets mytologi.

Hades og den greske underverdenen

Den greske underverdenen — Hades — er et veldefinert område styrt av guden Hades og hans kone Persephone. Det er delt i soner: Elysium for de gode, Tartaros for de onde, og Asphodel Meadow for de middelmådige. En elv kalt Styx skiller verden fra dødsriket — du må betale en mynter til færgekaren for å krysse.

Hades er ikke ondskap, bare isolert og alvorlig. Guden er respekt for dødlighet og orden. Hele det greske syn på underverdenen reflekterer deres syn på døden — den er ikke moralsk dårlig, bare slutten på noe. Og det er en slutt som må overholdes og respekteres, ellers kollapser hele universets orden.

For barn og familier er Hades-historiene fine startpunkt. Historien om Persephone, som blir kidnappet og blir dronning av underverdenen, handler om voksenhet, forsoning og hvordan tristheten i verden (vinteres kommer når hun er borte) eksisterer fordi hun er både savnet og nødvendig andre steder.

Tall og trender

Underverdener er universel menneskeerfaring. Her er tallene som viser hvor utbredt denne forestillingen er:

Muspelheim, Niflheim og Yggdrasil

Den nordiske kosmologien er mer komplisert — det finnes ni verden forbundet av treet Yggdrasil. Muspelheim er den varme verden av ild og kaos. Niflheim er den kalde verden av is og mørke. Og Hel — den nordiske underverdenen — er styrt av en halvdød gudinne som heter Hel, og det er ikke en himmel eller helvete, bare et sted.

I nordisk mytologi er underverdenen like viktig som himlen fordi alt skal ende — selv gudene skal dø på Ragnarok. Underverdenen er ikke en straff-destination, det er en del av livssyklusen. Det reflekterer et menneskesynspunkt som godtar at alt fra mennesker til stjerner skal til slutt bli dust.

Barnas forhold til denne nordiske underverdenen er interessant — den er mørkere og mindre moralistisk enn den greske. Det er intet håp om Elysium, kun lodd og skjebne. Men for nordiske barn som lærer om Odin som handler sitt øye for visdom og Loki som må binde seg under jorden, blir underverdenen en del av et større, mer rettferdig kosmos hvor alt har en pris.

Underverdener rundt verden

I japansk mytologi finnes Yomi — en forfallen underverden av råte og mørke hvor døde blir avmagrete og deformerte. Det er langt mindre romantisk enn Hades. I kinesisk mytologi finnes Diyu med en detaljert hierarchi av dommer og straffer basert på dine handlinger.

Mayaene hadde Xibalba — underverdenen med tolvkammer hvor du møter herrer av døden. Hinduismen har Naraka som har åtte eller ni nivå av lidelse basert på handlingene dine i livet. Afrika har sin egen tradition med Kumbira og andere underlord som er gitt respekt men ikke gudskap.

Det fascinerende mønsteret er at alle kulturer gjør underverdenen til et STED, ikke bare en abstrakt ide. Det er et landskap du kan kartlegge, befolket med karakterer som har egne motiver. Dette gjør det mulig å fortelle historier, og det gjør det mulig for barn å tenke konkret om abstrakte idéer som død og moral.

Slik snakker du om underverdener med barn

Underverdener er ikke bare for halloween. De er fine anledninger til å snakke om vanskelige tema på en måte som ikke er skummel. En femåring kan lære om Persephone og forstå at det å bli borte fra foreldrene ikke gjør at man ikke er elsket — og at mennesker kan vokse selv i mørke steder.

Start med spørsmål: Hvorfor tror du at folk i gamle dager laget historier om underverdener? Hva ville DU gjort hvis du var dødens herre? Finnes det en grunn til at verden må ha både liv og død? Slike spørsmål åpner for diskusjoner som er både filosofiske og emosjonelt relevante.

Bildene av underverdener i kunsthistorien — fra Gustave Doré til moderne animasjonsfilm — er også fine læremidler. La barna se kunsten, høre historiene, og stille egne spørsmål. Underverdenen blir da ikke skummel, men et speil som hjelper oss å forstå verden bedre.