Ung og utanfor: Hvordan gjenger rekrutterer i Norge

En ungdom forteller om livet i gjenge

Det starten syns var tøft og spennende, endte opp som en fengsel uten murer. Sånn beskriver Jamal sitt tre år i en oslobande. Han er en av tusenvis av norske ungdommer som blir dratt inn i gjengkriminalitet før de blir store. Vi har snakket med ham og andre tidligere gjengmedlemmer, samt med arbeidere i forebyggingsorganisasjoner, om hvordan den lange veien fra barnegården til bandelatskap kan se ut.

Veien inn: Fra problemer til beskyttelse

Historiene er overraskende like, men bakgrunnen er komplisert. Mange av de unge som blir rekruttert til gjenger har erfaringer med fattigdom, utsatt bosted, dårlig hjem eller mobbing på skolen. Gjengene tilbyr det som foreldre og skole ikke klarer: tilhørighet, beskyttelse og identitet. Som Musa Ali utrykte det: «Jeg følte meg usynlig hele tiden. Så kom en eldre fyr og sa: Du er viktig for oss.» Den rekrutteringen starter ofte helt uformelt.

Hverdagen som gjengmedlem

Livet som gjengmedlem ser ikke ut slik media ofte fremstiller det. Det er ikke hele tiden doping, våpen og vold. Det meste av tiden er det kjedelig: henge på plassen, gå rundt med gjengens farger, passe territoriet. Men når det blir dramatisk, blir det VELDIG dramatisk. Narkotikasalg, racketing, slåssing med andre gjenger, og ikke minst redsel. Mange av de unge som er i gjenger er faktisk redde.

Tall og trender

Gjengkriminaliteten i Norge har eskalert dramatisk. Tallet på gjengmedlemmer har økt, og spesielt på Oslo Øst og Vest, Stavanger og Bergen ser vi økt vold knyttet til gjengebanden.

Veien ut er lang og vanskelig

For å forlate gjenge er ikke enkelt. Du kan ikke bare si « så var det slutt». Det blir tolket som svakhet eller forrader. Mange prøver, men blir trukket tilbake. Andre blir presset eller truet. Musa Ali sitt veien ut tok flere år og krevde at han flyttet fra distriktet han vokste opp i. I dag jobber han som foreleser og mentor, og forsøker å hjelpe unge mennesker ut av samme situasjon.

Kan vi forebygge og reversere?

Det finnes løsninger, men de krever både lange perspektiv og seriøse investeringer. Programmer som Stop Voldskultur Norge og Gatejuryen viser at man kan få ungdommer ut av gjenger hvis man tilbyr virkelige alternativer. Forskning viser at en kroner investert i forebyggingsarbeid sparer samfunnet for 5-10 kroner i kriminalomsorg. For privatpersoner som bor i utsatte områder, er realiteten at gjengkriminaliteten påvirker hverdagen negativt.

"Til alle ungdommer der ute som føler seg som jeg gjorde: Veien ut finnes. Det tar tid og det er tungt, men det er mulig."