Fra kontorjobb til naturvern i Costa Rica

Fra kontorskranke til regnskog

Marte Sjøberg satt i en kontorjobb på Ferner Broen da hun var 35 år. Hun hadde god lønn og stabil tilværelse, men følte at noe manglet. Da hun leste om frivilligarbeid i Costa Ricas regnskogs-prosjekter, visste hun at det var tid for et skifte.

Etter tre år med sparing fikk hun ned nok penger til å ta fire måneder fri. Hun sa opp leiligheten sin, pakket sekken og fløy til Puntarenas på Stillehavskysten, hvor hun skulle bli med på gjenplanting av skog.

Det skulle bli den viktigste turen hennes noensinne.

Tall og trender

Frivilligarbeid har eksplodert i popularitet de siste årene, særlig innen naturvern og sosial helse.

Møte med regnskogen

«Første dag sto jeg med gravespaden, svettig, med stikkende insekter rundt meg, og jeg visste at jeg var helt borte fra min gamle virkelighet. Men da jeg så de små plantingene våre stå der etter noen timer, visste jeg at dette var rett,» sier Marte.

"«Det var som å bli født på nytt. Jeg fant meg selv igjen i skogen.»"

Dagene i jungelen

Arbeidsdagene startet klokken fire om morgenen. Teamet på åtte personer fra ulike land marsjerte ut i dimmen før solen kom opp. De gravde hull, plantet frø og små planter, og dytta jord omkring dem.

Pausene var minst like viktige som arbeidet. Under store, mørkegrønne trær delte de vafler, vann og historier. En brasilianer fortalte om sitt liv i São Paulo. En australier hadde ikke snakket norsk på seks år og gledet seg over hvert eneste ord.

Ettermiddagen var viet til læring. En lokal biolog holdt forelesninger om arter som var på utstøtelsesevalen. Marte lærte seg artsnamn på spansk, engelsk og vitenskapelig latin.

Om kvelden satt de rundt bålet og nøt naturens eget show: luminosente insekter som danset i mørket, kvillinger fra trær, og en fantastisk stjernehimmel du ikke ser i byen.

Når romantikken møter virkeligheten

Ikke alt var eventyrlig. Marte ble syk med malaria i uke seks. Hun lå i en hengende seng med feber, mens kollegaene av omtanke satt tett rundt henne.

Og hjemksjøen var reell. Hun saknet sin katt på Grünerløkka, sin mors stemme, og en kald norsk kopp kaffe. Her fantes det ikke det fine kaffe, men noe som smakte som varmt vann med farge.

Men det var nettopp det som gjorde at hun vokste. Hun lærte gjennom motstand at hun var sterkere enn hun trodde, og at mindre kan være mer når det betyr noe.

Veien tilbake

Da fire måneder var over, var Marte en endret person. Hun hadde klassifisert planter, flytta tusenvis av kg jord, og bygget vennskap som ville holde.

Hjemkomsten til Norge var merkelig. Det tok henne en uke før hun ikke følte seg fremmed i sin egen leilighet. Men hun visste hva hun ville framover.

I dag jobber Marte som bærekraftskonsulent for et stort norsk selskap. Hun bruker sin erfaring fra Costa Rica til å hjelpe andre å forstå at ekte endring starter innvendig. Og hver sommer drar hun tilbake til Costa Rica i to-tre uker for å besøke området hun plantet i, og se hvordan trærne hennes har vokst.