Mount Vesuvius og Krakatau: To vulkaner som endret verdenshistorien

To inferner på jorden

Hvis en vulkan kan gravlægge en hel by med det samme øyeblikk, kan den også endre verdens klima. To vulkaner i historien gjør dette på måter som fikk vitenskapen til å spørre: Hvor kraftig kan jorden slå tilbake?

Mount Vesuvius ved Napoli styrtet den velstende romerske byen Pompeii i år 79. Krakatau, en ø i Stretet mellom Java og Sumatra, eksploderte i 1883 og ble hørt på den andre siden av verden. Begge hadde enorme konsekvenser.

Men hvilken var større? Hvilken påvirket verden mer? Og hva lærer oss disse to katastrofene om vulkaners kraft?

Vesuvius: Pompeiis plutselige bortgang

24. august år 79 AD, ved 13:00 (basert på moderne analyser av vulkanologists), begynte Mount Vesuvius sitt utbrudd. Først var det et kryp av stein og aske som steg fra toppen. I løpet av timer vokste kolonnen til 33 kilometer høyt — høyere enn noen kommersielle fly flyr.

Pumice og stein falt ned som regn på de omliggende byene. Pompeii, mindre enn 20 km unna, ble tilsand og steinfallet. Men værste kom natt — pyroklastiske strømmer (varme gass og vulkansk materiale som bevegger seg ned fjellsiden på 100+ kilometer per time) feielet ned og forkullet alt levende.

Omkring 16,000 mennesker døde. En hel by ble begravet under 4-6 meter med aske og pumice. Men på grunn av det oksygenfrie miljøet ble hele byen konservert som i en «tidskapsel» — hus, møbler, mennesker, alt forble intakt for 1700 år.

Krakatau: En ø som eksploderte

Krakatau var ikke en fredelig ø før 1883. Den hadde vært aktiv de siste årene, sendt dampskyer opp. Men om morgenen 26. august 1883 skjedde noe som vitenskapsmenn fremdeles studerer: Selve øya eksploderte.

Eksplosjonsstyrken var 26 000 ganger kraftigere enn atombomben på Hiroshima. Det var den kraftigste eksplosjonen mennesket hadde opplevd før kjernefysikk-alderen. Lyden ble hørt på Ile Rodrigues, 4800 kilometer unna. I dagens mål ville det være som at alle mennesker i New York hørte en eksplosion i London.

Tsunami fra eksplosjon var så stor at den skylte bort hele øya. Ash og dampskyer steg 80 kilometer høyt. Hele regionen på 36,000 mennesker døde — mest ikke av stein eller lava, men av tsunamiene som følgte.

Tall og trender

Krakatau var kraftigere — hele øya forsvant i løpet av minutter. Men begge hadde massive dødstall. Vesuvius drept 16,000, Krakatau minst 36,000 (noen kilder sier 80,000+). Krakataus påvirkning på verdens klima var også kraftigere.

Klimapåvirkninger: To måter å endre verden

Vesuvius påvirket regionens klima i måneder — aske kjølet ned temperaturen i Italia merkbart. Men effekten var lokal og kort. Verden fortsatte som normalt.

Krakatau gjorde det samme — aske spredt til stratosféren påvirket hele verdens klima. Temperaturer falt globalt i året etter utbruddet. I 1884-1885 rapporterte mennesker over hele verden om röde/orange solnedganger fra asken som adsorberte sollyset.

Videnskapen fra 1883 visste ikke helt hvorfor. I dag vet vi: Sulfur-dioksid fra utbruddet dannet svovelsyre-aerosoler i atmosfæren, som reflekterte sollyset tilbake til rommet. En eneste vulkan påvirket alle mennesker på jorden.

Hva vulkanologene lærte

Vesuvius lærte verden at vulkaner kunne gjøre enorme skader på få timer. Pompeii-funn (mennesker forkullet, bevarete hus) viste eksakt hva som skjedde og hvor raskt.

Krakatau lærte verden at vulkaner kunne påvirke hele planeten. Det var første gang mennesker forsto at en lokal hendelse kunne ha globale konsekvenser. Det åpnet øynene for forståelsen av hvordan jord-systemene var sammenkoblet.

Fra disse katastrofene begynte geologer å forstå «vulkan-vintrer» — perioder i historien hvor store utbrudd hadde påvirket sivilisasjoner gjennom klimaendringer. Mange historiske hungersnød koblet nå sammen med vulkanske aktiviteter.

Når vulkanen tilbakakaller hvem som er sjef

Dr. Haraldur Sigurdsson, vulkanolog ved University of Rhode Island, har studert både Vesuvius og Krakatau gjennom sitt 50-årige karriere. Han sier: «Disse to utbruddene representerer to helt motstridende måter vulkaner kan være dødelige på. Vesuvius var raskt og lokal — det sparket ned på Pompeii som en hammers slag. Krakatau var kraftig og global — det påvirket verden i årevis.»

Han fortsetter: «Det som sier meg mest, er at mennesker trodde de hadde kontroll over naturen. Så kom en vulkan og viste dem at de ikke gjorde det. Vi gjør fortsatt ikke. Vi kan forutsi utbrudd, men vi kan ikke stoppe dem.»

"Vesuvius viste verden hvor raskt den kunne miste det hele. Krakatau viste verden hvor sammenkoblet planeten er. Begge er påminnelser om at naturen er oss, ikke motsetningen."

Leksjoner fra to katastrofer

Begge utbruddene lærer samme leksjon: Vulkaner er jordens mest kraftige naturkrefter. De kan endre sider i sekunder. De påvirker oss globalt på måter vi knapt forstår.

Moderne vulkanologi starter med Krakatau. Før 1883 visste vitenskapen lite om hvordan vulkaner fungerte. Etter Krakatau, begynte systematisk monitoring av vulkaner. I dag har vi seismografer som varsler utbrudd før de starter.

Vi vet nå at Vesuvius kan utbryte igjen. Omkring 3 millioner mennesker bor i skyggen av den vulkanen i dag. Hvis den utbryter som i år 79, ville det være et katastrofe-scenario ubeskrivelig i omfang. Og det er grunnen til at vulkanologer fortsatt studerer disse to — de er påminnelser om makten som ligger under våre føtter.