Vikingskipshuset på Bygdøy — den komplette besøksguiden

Verdens fremste vikingsamling

Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo er et av de mest besøkte museene i Norden og hjemsted for tre av verdens best bevarte vikingskip. Skipene ble funnet i gravhauger langs Oslofjorden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og representerer håndverksmessige mesterverk fra norsk vikingtid.

Museet åpnet i 1926 og ble bygd spesielt for å huse de gigantiske skipene. Den karakteristiske korsformede bygningen er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og er i seg selv et kulturhistorisk monument. I tiårene siden åpningen har museet mottatt millioner av besøkende fra hele verden og spilt en uerstattelig rolle i å formidle norsk og europeisk vikingarv.

Per 2026 er Vikingskipshuset midlertidig stengt som del av et storstilt prosjekt for å gi samlingene et nytt hjem. Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo planlegger et helt nytt museum som vil gi skipene og de tilhørende funnene et tidsmessig bygg med moderne utstillingsteknikk og universell tilgjengelighet.

Osebergskipet – vikingtidskunstens høydepunkt

Osebergskipet er det rikest dekorerte vikingskipet som noensinne er funnet. Det ble oppdaget i 1903 i en gravhaug på Oseberg gård i Vestfold av bonden Oluf Røs og utgravd av arkeolog Haakon Shetelig og Gabriel Gustafson. Skipet er datert til 834 e.Kr. ved hjelp av dendrokronologi – datering av treets årsringer.

Det 21,5 meter lange og 5,1 meter brede skipet er uthulet fra en eikestamme og har 15 åretolper på hver side. Det er prydet med usedvanlig rik treskulptur: spiralvridde drage- og slangehoder langs baugen og akterspeilet, flettemønstre og dyremotiver over hele skroget. Kunsthåndverket er et av høydepunktene i nordeuropeisk middelalderkunst.

I skipet lå to kvinner begravet – man antar at den ene var en dronning eller høystatsdame fra Ynglingeætten, muligens dronning Åsa, og den andre hennes tjenerinne. Med dem fulgte en ekstraordinær utstyr: fire trebiler med utskjæringer, seks senger, et stort telt, kjøkkenutstyr, vevestol, vognreid og hundrevis av andre gjenstander som ga arkeologene et unikt innblikk i aristokratisk vikingtidsliv.

Gokstadskipet – et sjødyktig krigersskip

Gokstadskipet ble funnet i 1880 i en gravhaug på Gokstad gård i Vestfold av sønnene til gårdeier Oluf Christoffersen. Skipet er datert til ca. 890 e.Kr. og er det mest sjødyktige av de tre. Det er 23,8 meter langt, 5,2 meter bredt og hadde 16 årepar. Skroget er bygget av eik med en kombinasjon av klinkbyggingsteknikk og jernnagler – en konstruksjonsteknikk som ga skipet enestående fleksibilitet og styrke.

I en av de mest dramatiske bevisene på Gokstadskipets sjødyktighet, seilte en kopi av skipet over Atlanterhavet i 1893 for å delta i verdensutstillingen i Chicago. Mannskapet klarte turen på 28 dager og rapporterte at skipet var stabilt og raskere enn forventet – et levende bevis på vikingenes enestående skipsbyggekunst.

Gravfunnet ved Gokstad inkluderte skjelettet av en mann i 50-60-årsalderen, tolv hester, seks hunder, to hauker og en påfugl – en oppsummering av den rikdommen og statusen mannen hadde hatt i live. Skipet inneholdt også tre mindre båter, en sovepose av bjørneskinn og rester av tekstiler.

Tuneskipet – det fragmenterte funnet

Tuneskipet er det eldste av de tre og det mest fragmenterte. Det ble funnet i 1867 i Rolvsøy ved Tune (nå Sarpsborg) i Østfold. Skipet er datert til ca. 900 e.Kr. og er bygget av eik. Selv om store deler av skipet mangler, gir det viktig informasjon om vikingtidens skipsbygging fordi det representerer en litt annen konstruksjonstradisjon enn de to vestfold-skipene.

Tuneskipet var trolig et arbeids- eller lasteskip snarere enn et rituelt pratskip som Osebergskipet. Det er kortere og bredere i proporsjonen, noe som indikerer bruk til transport og ikke bare status. I gravhaugen ble det funnet rester av en mann, hester og hunder, men funnet er langt fattigere enn Oseberg og Gokstad.

Skipet er i dag utstilt i Vikingskipshuset, men er gjenskapt delvis fra rekonstruerte deler. Forskning på Tuneskipet pågår fortsatt, og ny analysemetoder kan avsløre mer om skipets konstruksjon og brukshistorie.

Fakta og tall om Vikingskipshuset

Nøkkeltall om museet og de tre skipene:

Samlingene utover skipene

Vikingskipshuset er mer enn bare skip. Rundt de tre skipene er det utstilt tusenvis av gjenstander som gir et helhetlig bilde av vikingtidssamfunnet. Fra Oseberg-funnet stammer den berømte Buddha-figuren – en av de mest fascinerende gjenstandene i norsk arkeologi. Figuren er laget i Irland og har havnet i vikinggraven gjennom handel eller plyndring, og er et visuelt bevis på vikingenes enorme geografiske rekkevidde.

Tekstilfunnene fra Oseberg er blant de best bevarte tekstilene fra vikingtiden i Europa. Fragmenter av silke, ull og lin med kompliserte mønstre vitner om et avansert håndverk og kontakter med kontinentale og øst-europeiske tekstiltradisjoner. Konservering og forskning på disse tekstilene pågår fortsatt.

Vogner og sleier fra Oseberg er mesterverk av treskulptur. Den Akademiske vognen, oppkalt etter sin presise geometriske ornamentikk, er en av de vakreste gjenstanden som noensinne er laget i skandinavisk jernalder. Dyrefigurene på karmene viser tydelig Osebergstilen – en distinkt kunsthåndverkstradisjon datert til rundt 830-870 e.Kr.

Besøksinformasjon og veien dit

Vikingskipshuset er for øyeblikket stengt for renovering og bygging av ny museumsbygning. Inntil videre kan vikingsamlingene delvis oppleves på Kulturhistorisk museum i Frederiks gate i Oslo sentrum, der deler av Oseberg-funnene er utstilt. Sjekk khm.uio.no for oppdatert informasjon om åpningstider og tilgjengelighet.

Bygdøy-halvøya er lett tilgjengelig fra Oslo. Båten fra Rådhusbrygga tar ca. 10 minutter og avgår hyppig i sommerhalvåret. Buss 30 fra Nationaltheatret tar ca. 15 minutter. På Bygdøy finner du i tillegg Norsk Folkemuseum, Frammuseet, Kon-Tiki-museet og Norsk Maritimt Museum – nok til å fylle en hel dag.

I ventetiden på at det nye museet åpner, anbefales et besøk til Midgard Vikingsenter i Vestfold der Oseberg- og Gokstad-skipene opprinnelig ble funnet, eller til Lofotr Vikingmuseum i Lofoten for en levende formidling av vikingtidens hverdagsliv.