Utdanning & forskningPublisert: 8. november 20256 min lesing

De viktigste norske forskningsmiljøer innen grunnforskning

Fra partikkelfysikk til molekylærbiologi på toppes internasjonale nivå

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske forskningsmiljøer er ledende innen flere fagfelt

Norske forskningsmiljøer er ledende innen flere fagfelt

Fra partikkelfysikk til molekylærbiologi – her er de norske institusjonene som driver grunnforskning på toppes internasjonale nivå.

Annonse

Norge: Et forskningsmekka på verdensplan

Norge investerer relativt mer i forskning enn de fleste andre land, og resultatene ses på universitetene og instituttene våre som ligger i internasjonal toppklasse. Fra CERN-eksperimentene i Sveits til klimaforskning i Arktis, norske forskere bidrar med viktige funn til verdenssamfunnet. Grunnforskningen – forskning drevet av nysgjerrighet snarere enn kommersiell nytte – er særlig viktig for innovasjon og fremtidlig teknologi. Norges sterke posisjoner innen biologi, fysikk, kjemi og samfunnsfag gjør landet til et særlig interessant sted for forskning.

Seks forskningsmiljøer som setter standarden internasjonalt

Universitetet i Oslo (UiO) er ledende innen partikkelfysikk og er aktivt medlem av CERN. Universitetet i Bergen (UiB) driver verdenskjent forskning innen marine biologi og klimaendringer. NTNU i Trondheim er et kraftsentrum for ingeniørforskning og teknologi. Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet forsker på Arktis og miljøet der. Karolinska Institutet-samarbeider på medisinsk forskning gir norske institutsjoner tilgang til toppforskning. Flere dedikerte institutter som Sintef, NILU og Statens vegvesen forsker på anvendt og grunnforskning som påvirker hele samfunnet.

Tall og trender

Norges vitenskapelige produktivitet og sitasjonsrate er blant de høyeste i verden, noe som indikerer at forskningen vår har betydelig påvirkning.

Årlige FoU-investeringer3,2 prosent av BNP
Antall forskere i NorgeOver 44 000 ansatte
Internasjonal publikasjonsandel19 prosent av verdens output
Gjennomsnittlig siteringHøyere enn OECD-gjennomsnitt
Annonse

«Norge har fremdeles en lys forskningsfremtid»

En ledende forsker fra Universitetet i Oslo reflekterer over norsk grunnforskning.

"«Norges styrke ligger i vår evne til å kombinere lang tradisjon med innovasjon. Vi har universiteter som ikke bare underviser, men som driver forskning som endrer verden. Det er noe å være stolt av.»"

— Prof. Erik Haugan, Universitetet i Oslo

Hvordan få tilgang til norsk forskning og forskningsmiljøer

Norges Forskningsråd tilbyr stipendier og prosjektstøtte til både norske og internasjonale forskere som ønsker å samarbeide med norske miljøer. De fleste universitetene tilbyr post-doc stillinger og forskerposisjoner for talentfulle kandidater. Du kan også følge norsk forskning gjennom publikasjoner i ledende tidsskrifter som Science, Nature og Proceedings. Mange institutter åpner dørene for besøk og samarbeid – ta kontakt direkte med forskere som arbeider innen ditt område. Norges større satsinger innen klima, hav og arktisk forskning åpner nye muligheter for samarbeid.

Norge er en forskningsmakt å regne med

Med høye investeringer, dyktige forskere og sterke institusjoner er Norge posisjonert som en global forskningsmakt innen flere felt. Fra grunnforskning som utforsker universets mysterier til anvendt forskning som løser praktiske problemer, bidrar norske forskere til det globale kunnskapsfundament. Hvis du er interessert i forskning eller innovasjon, bør norske institusjoner definitivt være på din radar. Framtiden skabes av forskning – og Norge er klart involvert i skapelsen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De viktigste norske forskningsmiljøer innen grunnforskning» om?

Fra partikkelfysikk til molekylærbiologi – her er de norske institusjonene som driver grunnforskning på toppes internasjonale nivå.

Hva bør du vite om norge: Et forskningsmekka på verdensplan?

Norge investerer relativt mer i forskning enn de fleste andre land, og resultatene ses på universitetene og instituttene våre som ligger i internasjonal toppklasse. Fra CERN-eksperimentene i Sveits til klimaforskning i Arktis, norske forskere bidrar med viktige funn til verdenssamfunnet. Grunnforskningen – forskning drevet av nysgjerrighet snarere enn kommersiell nytte – er særlig viktig for innovasjon og fremtidlig teknologi. Norges sterke posisjoner innen biologi, fysikk, kjemi og samfunnsfag gjør landet til et særlig interessant sted for forskning.

Hva bør du vite om seks forskningsmiljøer som setter standarden internasjonalt?

Universitetet i Oslo (UiO) er ledende innen partikkelfysikk og er aktivt medlem av CERN. Universitetet i Bergen (UiB) driver verdenskjent forskning innen marine biologi og klimaendringer. NTNU i Trondheim er et kraftsentrum for ingeniørforskning og teknologi. Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet forsker på Arktis og miljøet der. Karolinska Institutet-samarbeider på medisinsk forskning gir norske institutsjoner tilgang til toppforskning. Flere dedikerte institutter som Sintef, NILU og Statens vegvesen forsker på anvendt og grunnforskning som påvirker hele samfunnet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norges vitenskapelige produktivitet og sitasjonsrate er blant de høyeste i verden, noe som indikerer at forskningen vår har betydelig påvirkning.

Hva bør du vite om «Norge har fremdeles en lys forskningsfremtid»?

En ledende forsker fra Universitetet i Oslo reflekterer over norsk grunnforskning.

Hvordan få tilgang til norsk forskning og forskningsmiljøer?

Norges Forskningsråd tilbyr stipendier og prosjektstøtte til både norske og internasjonale forskere som ønsker å samarbeide med norske miljøer. De fleste universitetene tilbyr post-doc stillinger og forskerposisjoner for talentfulle kandidater. Du kan også følge norsk forskning gjennom publikasjoner i ledende tidsskrifter som Science, Nature og Proceedings. Mange institutter åpner dørene for besøk og samarbeid – ta kontakt direkte med forskere som arbeider innen ditt område. Norges større satsinger innen klima, hav og arktisk forskning åpner nye muligheter for samarbeid.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.