Villmarksliv og selvforsyning i Norge: guide til å leve av naturen

Allemannsretten: et unikt norsk privilegium

Allemannsretten er retten til å ferdes og oppholde seg fritt i norsk natur, uavhengig av hvem som eier grunnen. Den er nedfelt i Friluftsloven av 1957 og er en av de mer unike juridiske rettighetene nordmenn har sammenlignet med mange andre land. I Storbritannia er store landarealer privateid og utilgjengelige; i Norge er prinsippet stikk motsatt.

Konkret betyr allemannsretten at du kan: gå gjennom utmark (skog, fjell, strand) uten tillatelse, plukke bær, sopp og urter for eget bruk, slå leir i mer enn to netter på samme sted i utmark (én natt uten å spørre, om det er langt nok fra bebodde hus), bade og ro i sjø og innsjø, og fiske i sjøen fra land og på åpent hav. Det du ikke kan, er å skade miljøet, forstyrre dyrelivet i hekkesesong, kjøre motorisert i utmark, eller ta beitedyr og tamrein.

Bærplukking: Norges grønne gull

Norsk natur produserer enorme mengder ville bær, og alle har rett til å plukke dem i utmark for eget bruk. Blåbær (Vaccinium myrtillus) er den vanligste og mest plukka bæren — det finnes av dem i nær sagt alle norske skoger og åser. Sesongen er typisk august, men avhenger av breddegraden og årets sommer.

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er litt later (september) og holder seg bedre. De er strålende til saft, syltetøy og som tilbehør til vilt og reinsdyr. Molter (Rubus chamaemorus) er den edelste av norske bær — de gule, saftige bærene fra fjellmyrer er en sesongvare (august) med stor kulturell betydning i Nord-Norge. Multer er fredede i noen kommuner — sjekk lokale regler. Stikkelsbær, rips og hyllebær vokser ofte vilt langs veikanter og i kantvegetasjon.

Jordbær (Fragaria vesca) — den ville varianten, ikke hagedyrket — finnes i solhangene om sommeren (juli) og smaker langt mer intenst enn hagestort jordbær. Krekling (Empetrum nigrum) er en lyngbær som vokser i høyereliggende terreng og egner seg til saft og gelé. Husk at noen bær er giftige — spesielt trollbær (Actaea spicata), einstapebær og mistelteinstebær bør unngås av de som ikke er sikre på identifiseringen.

Soppplukking: regler og beste arter

Sopp er lovlig å plukke i utmark under allemannsretten — men det er spesifikke regler og sterke oppfordringer om forsiktighet. I noen kommuner og nasjonalparker er det begrensninger på mengde (f.eks. 10 kg per person per dag i visse Oslofjord-kommuner). Sjekk alltid lokale regler.

De beste norske matsopp: Kantarell (Cantharellus cibarius) — den gule, duftende høstsoppen, praktisk talt umulig å forveksle med giftige arter. Karl Johan (Boletus edulis) — den tykke «Steinsoppen» som vokser under gran og bjørk. Riske (Lactarius deliciosus) — oransje, god under gran. Trompetsopp (Cantharellus tubaeformis) — brunlig variant av kantarell, litt seinere sesong. Piggsopp (Hydnum repandum) — lys beige, smakeleis og enkel å identifisere.

Giftige sopp å unngå: Fluesopp-familien (Amanita) er ansvarlig for de fleste alvorlige sopforgiftningene i Norge — særlig grønn fluesopp (A. phalloides) som kan ta livet av deg. Lær deg de viktigste giftsopp-artene grundig. Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) tilbyr soppkurs og kontrollstasjoner der du kan få soppen din bestemt gratis.

Ville urter og planter: fra vår til høst

Det vokser et utall spiselige ville planter i norsk natur. Ramsløk (Allium ursinum) er en av de mest populære — hvitløkslignende, vokser i rikere løvskog (særlig langs kysten), plukkes om våren (april–mai) før blomstring. Den minner om liljekonvall (som er giftig!) — se etter hvitløklukten for å skille dem.

Brennesle er uspiselig rå, men kokt (blansjert) er den en næringsrik og smakfull grønnsakserstatning rik på jern og C-vitamin. Plukkes med hansker på unge skudd om våren. Tyri (Epilobium angustifolium) — geiterams — har spiselige unge skudd om tidlig vår. Mjødurt (Filipendula ulmaria) gir en søt, honningaktig smak til te og sauser.

Havplaneter: Tang og tare er lovlige å høste for privatbruk. Sukkertare (Saccharina latissima) er den mildeste og enkleste å bruke; blæretang (Fucus vesiculosus) er saltere og mer intens. Tare er en kilde til jod, B-vitaminer og mineraler. Høst fra rene, uforurensede kyststrøk — ikke nær utslipp eller i havner.

Fiske: hva du kan gjøre uten lisens

I sjøen har alle rett til å fiske fritt — fra land, brygge, båt og i sjøen — uten lisens og uten å eie grunnen. Dette gjelder for håndredskaper (stang, snøre, håv) og fritidsfiske med inntil 210 meter garn, 20 line og ruse. Det er imidlertid forbudt å ta opp hummer utenfor sesongen (15. oktober – 30. november), og det er minimusmål for de fleste fiskearter.

Populære sjøfiskearter fra land og båt: Sei, makrell (jig om sommeren), torsk, lyr, hvitting og sypike. Makrellfiske om sommeren er det mest tilgjengelige friluftslivet i sjøen — makrellstimen er langs hele kysten fra juli til september, og du behøver kun en enkel jig eller makrellbinge.

I ferskvann er reglene strengere. For laks og sjøørret kreves det fisketegn (statlig avgift) og grunneiers tillatelse (eventuelt via fiskekort). For innlandsfisk som abbor, gjedde og røye: statlig fisketegn kreves for de over 16 år, men ikke alltid grunneiers tillatelse i vassdrag åpne for fisking. Sjekk i Inatur.no for kjøp av fiskekort og oversikt over åpne vann.

Jakt: regelverk og muligheter

Jakt i Norge er regulert av Viltloven og krever: jakttegn (statlig prøve og avgift), grunneiers tillatelse eller leie av jaktrett, og at du holder deg til fastsatte jakttider for den aktuelle arten. Jakttidene er satt av Miljødirektoratet og varierer for hvert viltart.

Elgjakt (september–november) er den største jakta i Norge med rundt 60 000 felte elg per år. Elgkvoter fordeles kommunevis, og jaktrettene leies av grunneiere. En elg gir anslagsvis 80–200 kg kjøtt — for et jaktlag er det et vesentlig bidrag til selvforsyning. Hjortejakt (vestlandet, september–november), reinjakt på statsallmenning (september) og lappjakt på fjellrype er andre populære jaktformer.

For de uten erfaring: Delta i et jaktlag som gjest eller rekrutt, ta jegerkurs (obligatorisk for nye jegere), og start med smalere jaktvilt som hønsefugl (rype, storfugl, jerpe). Ryper kan jaktes i fjellet fra 10. september, og statlig grunnfjell tillater fri hønsefugljakt mot innbetaling av statlig jaktkort.

Dyrke din egen mat: norsk klimahage

En stor andel nordmenn har hage eller tilgang til hyttetomter. Selvforsyning fra egen hage er mulig i Norge — med noen tilpasninger til klimaet. Norsk klima egner seg godt for potet (den ultimate norske selvforsyningsveksten), rotgrønnsaker (gulrot, nepe, persillerot, sellerirot), kål (hvitkål, grønnkål, rosenkål, blomkål), løk og purre, jordbær og bringebær, og urter (persille, gressløk, dill, timian).

Tomater, agurk, squash og paprika er mulig i veksthus eller under plastunnel. I Sør-Norge (Vestfold, Rogaland, Agder) er klimaet mildt nok til gode utomhus-tomatavlinger i gode somre. Mais og gresskar fungerer også i sørlige strøk.

Grønnkål er en av de beste selvforsyningsvekstene: tåler frost, kan høstes gjennom vinteren i milde strøk, er svært næringsrik og produserer i mange år som flerårig. Jordbær er enkle å etablere og gir god avkastning fra det andre året. En hage på 100–200 kvadratmeter, godt planlagt, kan produsere en vesentlig andel av et husholdnings grønnsaksforbruk gjennom den norske sommersesongen.

Vinteroverlevelse og lagring

Selvforsyning i Norge handler ikke bare om å produsere, men om å bevare mat gjennom den lange vinteren. Tradisjonelle norske preserveringsteknikker er interessante å lære: sylting (bær, grønnsaker i eddik), fermentering (surkål, kimchi av norsk kål), tørking (sopp, urter, fisk), røyking (fisk, kjøtt), og nedkjøling i kjeller eller kald bod.

Potet kan lagres i kjølig, mørkt rom (1–4 °C) gjennom hele vinteren. Rotgrønnsaker kan lagres i kjøleboks med fuktig sand. Frosne bær, sopp og grønnsaker holder seg utmerket i fryseren i ett til to år — frysing er den enkleste og mest effektive bevaringsmetoden for norsk hjemmeprodusert mat.

Et interessant fenomen er den voksende interessen for villmarkskunnskaper (bushcraft) og overlevelsesteknikker blant nordmenn. Kurs i ildtenning, ly-bygging, plantekunnskap og vinteroverlevelse er populære og søkes av folk som ønsker kompetanse utover det tradisjonelle friluftslivet. Det er en sammenkobling mellom urbane folk og naturens ressurser som skaper fellesskap og respekt for norsk natur.