Feilslutninger som ledet til store oppdagelser

Når tankefeilen blir gjennembruddet

Vitenskapen handler ofte om å komme med en hypotese, teste den, og se om den stemmer. Men noen av vitenskapens største oppdagelser oppkom ikke fra en planlagt eksperiment. De oppkom fra en feil, en uhell observation, eller fra en forsker som tog feil og fulgte det til et helt annet sted.

La oss være klar: feil i vitenskapen er ikke dårlige. De er faktisk en drivkraft. Når en vitenskapsmann gjør en feil, eller observerer noe som ikke stemmer med deres teori, er det en mulighet til å lære. Og noen ganger, når de dykker dypere inn i mysteriet, finner de noe helt nytt og fantastisk.

Historien er full av eksempler på denne prosessen. Fra Fleming som oppdaget penicillin fordi hans laboratorium var uorganisert, til Röntgen som fant X-stråler ved ren tilfeldighet. Disse feilene endret verden.

Historiske eksempler — berømte feil som ble oppdagelser

Alexander Fleming var dyktig men famøs for sitt rotete laboratorium. I 1928 vendte han tilbake fra sommerferie og fant noe uventet: en skimmelkultur hadde vokst i hans kolonikultur, og omkring skimmelen var en klarhet der bakteriene ikke vokste. Fleming var nysgjerrig og isolerte skimmelen — det var penicillin, den første antibiotika.

Wilhelm Röntgen eksperimenterte med katodestråler i 1895 da han la merke til at en fluorescerende skjerm nær eksperimentet hans lyste opp, selv om strålene skulle ikke kunne nå den. Han undersøkte videre og oppdaget røntgenstråler — stråling som kunne penetrere menneskets hud og avdekke bein og organer.

Percy Spencer arbeidet med mikrobølger under verden da han la merke til at en sjokoladebar i lomma hans hadde smeltet. I stedet for å trekke på skuldrene, undersøkte han fenomenet og oppfant mikrobølgeovnen.

Tall og trender

Studier viser at omkring 30 prosent av gjennombrudd i naturvitenskap kommer fra uventet observasjon eller «søt tilfeldighet» i stedet for planlagt forskning. Dette tallet varierer avhengig av felt.

Vitenskapens beste egenskap: evnen til å tilpasse seg

Det som gjør vitenskapen så kraftfull er ikke at vitenskapsfolk aldri gjør feil. Det er at vitenskapen har en innebygd prosess for å håndtere feil og lære fra dem. Når en forsker observerer noe som ikke stemmer med deres teori, går de gjennom en prosess.

Først tror de kanskje at det er en feil i eksperimentet. Deretter sjekker de sitt arbeid. Hvis resultatet gjentar seg, begynner de å tro at kanskje deres opprinnelige teori var feil. Denne prosessen kalles vitenskapmetoden, og den er hovedgrunnen til at vitenskapen fungerer.

Nybegynnere i vitenskap læres ofte at feil er dårlige. Men erfarne vitenskapsfolk vet at feil er verdifulle. Feil forteller deg at noe ikke stemmer — og det kunne være nøkkelen til en helt ny forståelse.

Hvordan du selv kan lære av feil

Hvis du interesserer deg for vitenskap, eller du har barn som gjør det, er det viktig å fremheve at feil er en del av prosessen. Når barn gjør eksperimenter og resultatet ikke blir som forventet, er det en mulighet til å lære.

Lag eksperimenter som tillater uventet resultat. Ikke bare spør «Hva tror jeg vil skje?» Spør også «Hva tror jeg IKKE vil skje?» Hvis noe uventet happens, stopp og undersøk videre i stedet for å gå til neste eksperiment.

Dokumenter dine observasjoner nøyaktig. Noen av verdens største vitenskapsfolk gjorde sine beste oppdagelser mens de gjennomgikk gamle notater. Du vet aldri hva som kan bli viktig senere. Å være interessert i hvorfor ting fungerer — det er første skritt til å bli vitenskapsmann.

Fra en vitenskapshistoriker

Prof. Anders Viken ved Universitetet i Oslo har skrevet flere bøker om vitenskapshistorie.

"De største vitenskapsmennene var ikke perfeksjonister. De var kuriøse mennesker som ikke var redd for å gjøre feil. Feil er del av vitenskapsforskningen, og når vi blir komfortable med det, skjer ekte innovasjon."