Vitenskapens største mytologier — hva er fakta?

Når vitenskap møter markedsføring

Internett er fullt av vitenskapelige påstander som virker autentiske, men som mangler solid forskning bak seg. Fra påstander om at vi bruker bare ti prosent av hjernen vår til myter om at vi bør drikke åtte liter vann daglig, har misforståelser spredt seg raskere enn faktiske funn.

Det som gjør det spesielt vanskelig er at noen av disse mytologiene tilsynelatende støttes av vitenskapsmenn eller har en vitenskapelig klang over seg. Markedsførere er flinke til å bruke vitenskapelig språk for å selge produkter, selv når den underliggende forskningen er tynn eller fraværende.

Vi har valgt ut tolv av de mest utbredte vitenskapelige bløffene og testet dem mot faktisk forskning. Her er hva vi fant.

Tall og trender

Hvor stor er påvirkningen av vitenskapelige mytologier på daglig praktisering?

Myten om åtte glass vann daglig

En av de mest vedvarende mytene handler om hvor mye vann vi skal drikke. Påstanden om at vi må få oss åtte glass vann hver dag er omtrent like fast forankret som påskekrim. Men hvor kommer tallet fra? Det oppstod fra en tilsynelatende tilfeldig råd i 1945, og tallet har nektet å dø siden da. Din kropps faktiske vannbehov avhenger av aktivitetsnivå, klima og individuelle faktorer.

"Det oppstod fra en tilsynelatende tilfeldig råd i 1945, og tallet har nektet å dø siden da. Din kropps faktiske vannbehov avhenger av aktivitetsnivå, klima og individuelle faktorer."

Femti prosent hjernekraft — en kjærlighet for filmskripter

Påstanden om at mennesker bare bruker ti prosent av hjernen vår er en klassiker innen vitenskapelige myter. Denne påstanden har inspirert utallige filmmanusscripter og selv-hjelp-bøker som lover å låse opp våre skjulte krefter.

I virkeligheten bruker vi substantially hele hjernen vår, og selv under søvn aktiveres hele hjernen. Hver region har en funksjon, og selv områder som ikke ser ut til å ha en åpenbar rolle fra dag til dag, bidrar til overordnede funksjoner som hukommelse og læring.

Sukker gjør barn hyperaktive — eller gjør det?

Foreldre verden over frykter at søtsukkerfylte kaker og godteri vil gjøre barna sine til utkontrollerte kjempelokoer. Dette har ført til dekader med besteforeldre som pakker sunne snacks til barnebarn på besøk.

Påfallende nok har kontrollerte forsøk gjentatte ganger vist at sukker alene ikke forårsaker hyperaktivitet. Effekten som foreldre observerer, skyldes oftere konteksten — oppspilthet, mangel på søvn eller annen stimulering. Når foreldre tror barna har spist sukker (selv når de ikke har), rapporterer de oftere hyperaktiv atferd.

Kritisk tenking starter med deg selv

Den beste måten å unngå å falle for vitenskapelige myter er å bli kjent med hvordan vitenskapelig metode faktisk fungerer. Gode påstander lar seg teste, gjenta og kritisere.

Neste gang du hører en fantastisk vitenskapelig påstand, spør deg selv: hvor kommer denne informasjonen fra, og hvem har interesse av at jeg tror på den? Med litt kritisk tenking kan du navigere gjennom mørket av misinformasjon og finne faktisk, solid vitenskap.