Utdanning & forskningPublisert: 30. januar 20256 min lesing

Slik er det å skole om seg som voksen

Fra kjærlighet til karriere — mennesker omskoles på nytt

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Voksenopplæring har blitt en del av karriereveven for nordmenn — og det er ikke så skummelt som…

Voksenopplæring har blitt en del av karriereveven for nordmenn — og det er ikke så skummelt som mange tror.

Norske voksne går tilbake til skolen — og omskoles til helt nye yrker. Vi møter folk som byttet karriere ved 35, 45, eller 55.

Annonse

Aldri for sent å starte på nytt

Gunnar Andersen var mekaniker i 27 år. En dag, mens han arbeidet på verkstedet sitt i Stavanger, bestemte han seg for å slutte. Han ville bli sykepleier. Han var 47 år gammel. «Alle sa jeg var sprø,» forteller han. «Men jeg følte at jeg hadde ti år igjen av min karriere, og jeg ville bruke dem på noe som ga mening.»

I dag, tre år senere, jobber Gunnar som sykepleier på Stavanger sykehus. Han tjener mindre enn før, men han sier at han aldri har vært lykkeligere. Han er en av tusenvis av nordmenn som bytter karriere, går tilbake til skolen, eller lærer seg helt nye ferdigheter som voksne.

Voksenopplæring handler ikke lenger bare om å oppfylle arbeidsmandater eller å få bedre betalt. For mange handler det om mening, passjon, og et ønske om å bygge et nytt kapittel i livet sitt. I denne artikkelen møter vi folk som gjør det, og vi ser hva som fungerer — og hva som er vanskelig.

Tall og trender

Ifølge SSB tar mellom 150 000 og 200 000 nordmenn noen form for voksenopplæring hvert år. Det er ikke en trend som avtar — det motsatte. Gjennomsnittlig alder på omskoleringsstudenter ligger nå omkring 38 år. Det populæreste feltet er IT og digitale ferdigheter, men også helse, håndverk, og håndteringer er populære.

Nordmenn i voksenopplæring årlig150 000-200 000
Gjennomsnittlig alder på omskoleringer38 år
Andel som fullfører75-80%
Mest populært fagfeltIT og digitale ferdigheter
Andre populære fagfeltHelse, håndverk, språk

Fra IT-spesialist til baker

Kristine Larsen jobbet som IT-konsulent i ti år. Hun var god på det — høy lønn, gode muligheter. Men hun var ikke lykkelig. En dag, ved siden av jobben, startet hun å bake brød. Bare for moro — som hobby. Etter et år solgte hun brødet sitt på lokale bonde- og kunstnerkjøp. Folk elsket det. Hun bestemte seg: hun ville ta en offisiell bakeuddannelse og åpne sitt eget bakeri.

"Det verste er ikke å gå ned i lønn eller å være eldre student. Det verste er at alle forventer at du vet eksakt hva du skal gjøre, og at du skal gjøre det riktig første gang. Unge studenter har lov til å eksperimentere og feile."

— Kristine Larsen, grunnlegger, Sourdough Oslo
Annonse

Fordeler med voksenopplæring

Det er faktisk flere fordeler ved å være en voksen student enn mange tror. For det første har du erfaring. Du vet hva du vil, og du vil ikke vaste tid på ting som ikke interesserer deg. Du har mål og motivasjon — du er ikke der fordi foreldrene dine sier du skal være.

For det andre, du har nettverket. Som voksen har du ofte kontakter på arbeidsmarkedet som kan hjelpe deg når du søker jobb etter utdannelsen. Unge mennesker starter gjerne fra null; du har allerede et grunnlag.

For det tredje, du har levetidserfaringen. Du vet at feiling er en del av livet, du er ikke satt ut av det. Du vet hvordan du lærer best, og du gjør ikke unødvendig dramatisering av studie-stress som unge mennesker gjør. Mentalt er det en fordel å være eldre student.

Utfordringene som venter

Det er selvfølgelig også utfordringer. Den første er praktisk: du har kanskje familie, bolig, og økonomiske forpliktelser. Å ta tre år bort fra arbeidsmarkedet for å studere fulltid betyr et inntektstap som unge mennesker ikke møter. Mange må studere deltid, som gjør at det tar lengere tid.

Den andre utfordringen er mentalt. Å være blant mennesker 20-30 år yngre enn deg kan være vanskelig. Du har kanskje andre interesser, andre referanser, og annen livserfarelse. Noen universiteter er dårlige på å integrere eldre studenter, så du kan føle deg isolert.

Den tredje utfordringen er at arbeidsgivere kan være skeptiske til å ansette noen som bytter karriere sent. «Hva hvis hun går tilbake til IT?» tenker de. Du må være tydelig og overbevisende om at dette er din nye karriere, og at du er kommittert til det.

Tips hvis du vurderer å omskole deg

Hvis du tenker på å omskole deg eller ta en ny utdanning som voksen, her er noen praktiske tips. For det første, begynn med en del-studie eller kurs før du gjør et stort sprang. Prøv ut om feltet virkelig interesserer deg før du investerer år og penger.

For det andre, sjekk hva arbeidsmarkedet faktisk etterspør. Det er flott å være passionert om noe, men hvis det ikke er jobber på slutten, risikerer du å være i en vanskelig situasjon. Talk med mennesker som jobber i feltet du vurderer — ekt informasjon er uvurderlig.

For det tredje, vurder tilskudd og låneprogrammer. Staten og mange arbeidsgivere tilbyr støtte for voksenopplæring. Du kan kanskje få deler av utdannelsen betalt, eller få stipend. Det gjør det økonomisk mulig for flere mennesker.

For det fjerde, velg institusjonen med omhu. Ikke alle universiteter og fagskole er gode for voksne studenter. Noen har ordninger spesielt for voksne (deltidsklasser, fleksible datoer), andre ikke. Det gjør stor forskel på opplevelsen.

Framtiden av arbeidskraft

Voksenopplæring og omskoleringer vil bli stadig viktigere i årene framover. Arbeidsmarkedet endres raskt — teknologi automataserer jobber, og helt nye felt oppstår. For å holde seg relevant, kan du ikke stole på at den utdannelsen du fikk for 25 år siden er nok.

Det betyr at vi må normalisere omskoleringer og voksenopplæring. Det skal ikke være noe skjemmelig eller uvanlig å bytte karriere når du er 40, 50, eller 60 år. Det skal være akseptert, ja til og med oppmuntret. Og det betyr at institusjoner må bli bedre på å tilpasse seg voksne studenter.

Konklusjonen er at det aldri har vært lettere å lære seg noe helt nytt — om som voksen. Men det krever mot, investering av tid og penger, og vilje til å stå ut på et nytt slags arena. For de som gjør det, som Gunnar og Kristine, er resultatet ofte livsendring på positiv måte. Det er aldri for sent å starte på nytt.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å skole om seg som voksen» om?

Norske voksne går tilbake til skolen — og omskoles til helt nye yrker. Vi møter folk som byttet karriere ved 35, 45, eller 55.

Hva bør du vite om aldri for sent å starte på nytt?

Gunnar Andersen var mekaniker i 27 år. En dag, mens han arbeidet på verkstedet sitt i Stavanger, bestemte han seg for å slutte. Han ville bli sykepleier. Han var 47 år gammel. «Alle sa jeg var sprø,» forteller han. «Men jeg følte at jeg hadde ti år igjen av min karriere, og jeg ville bruke dem på noe som ga mening.»

Hva bør du vite om tall og trender?

Ifølge SSB tar mellom 150 000 og 200 000 nordmenn noen form for voksenopplæring hvert år. Det er ikke en trend som avtar — det motsatte. Gjennomsnittlig alder på omskoleringsstudenter ligger nå omkring 38 år. Det populæreste feltet er IT og digitale ferdigheter, men også helse, håndverk, og håndteringer er populære.

Hva bør du vite om fra IT-spesialist til baker?

Kristine Larsen jobbet som IT-konsulent i ti år. Hun var god på det — høy lønn, gode muligheter. Men hun var ikke lykkelig. En dag, ved siden av jobben, startet hun å bake brød. Bare for moro — som hobby. Etter et år solgte hun brødet sitt på lokale bonde- og kunstnerkjøp. Folk elsket det. Hun bestemte seg: hun ville ta en offisiell bakeuddannelse og åpne sitt eget bakeri.

Hva bør du vite om fordeler med voksenopplæring?

Det er faktisk flere fordeler ved å være en voksen student enn mange tror. For det første har du erfaring. Du vet hva du vil, og du vil ikke vaste tid på ting som ikke interesserer deg. Du har mål og motivasjon — du er ikke der fordi foreldrene dine sier du skal være.

Hva bør du vite om utfordringene som venter?

Det er selvfølgelig også utfordringer. Den første er praktisk: du har kanskje familie, bolig, og økonomiske forpliktelser. Å ta tre år bort fra arbeidsmarkedet for å studere fulltid betyr et inntektstap som unge mennesker ikke møter. Mange må studere deltid, som gjør at det tar lengere tid.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.