Vold i nære relasjoner: hjelp, rettigheter og veien videre

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er ikke bare fysisk mishandling. Loven og fagmiljøene anerkjenner fire former for vold:

• Fysisk vold: slag, spark, dytting, kvelning, bruk av gjenstander — alt som påfører fysisk smerte eller skade
• Psykisk vold: trusler, kontroll, isolering fra venner og familie, ydmykelse, latterliggjøring og systematisk nedbrytning av selvfølelsen
• Seksuell vold: seksuell omgang uten samtykke — også innenfor ekteskap og samboerforhold
• Økonomisk vold: kontroll over den andres økonomi, nekte tilgang til penger, ta opp lån i den andres navn uten samtykke

Hvem rammes?

Vold i nære relasjoner rammer på tvers av kjønn, alder, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. Majoriteten av ofre er kvinner, men menn, eldre, barn og personer med funksjonsnedsettelser rammes også.

Loven (straffeloven § 282) rammer mishandling i nære relasjoner spesielt — og gjelder partner, tidligere partner, barn, foreldre og andre nære familiemedlemmer. Strafferammen er inntil seks år, og grov mishandling (§ 283) kan gi inntil 15 år.

Hvor kan du få hjelp?

Dersom du er i umiddelbar fare: ring 112 (politi).

Krisesenter: det er krisesentre over hele Norge, og det er gratis å bo der. Du kan dra dit uten forhåndsavtale, med eller uten barn, uavhengig av kjønn. Krisesenterene tilbyr beskyttelse, samtaler, praktisk hjelp og bistand til å etablere seg på nytt. Ring Krisesentersekretariatets hjelpetelefon 22 48 78 45.

Politiet: du kan anmelde den voldsutøvende, og politiet kan iverksette strakstiltak som besøksforbud. Du trenger ikke ha anmeldt for å bo på krisesenter.

Overgrepsmottaket (hos legevakten): ved seksuell vold bør du oppsøke overgrepsmottaket snarest for medisinske og rettsmedisinske undersøkelser.

DIXI Ressurssenter (seksuelle overgrep) og Alternativ til Vold (ATV) er faginstanser med gratis rådgivning.

Besøksforbud og kontaktforbud

Politiet kan nedlegge et midlertidig besøksforbud umiddelbart dersom det er grunn til å tro at en person vil begå straffbar handling mot en annen. Forbudet kan innebære at voldsutøveren ikke har lov til å oppholde seg på et bestemt sted, å forfølge eller kontakte deg.

Tingretten kan gjøre besøksforbudet permanent. Brudd på besøksforbud er straffbart (bot eller fengsel inntil 1 år). Besøksforbud kan kombineres med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).

Du kan søke om omvendt voldsalarm. Den gir deg varsel dersom voldsutøveren nærmer seg, og gjør det mulig å dokumentere brudd på besøksforbudet.

Hva med barn i hjemmet?

Barn som er vitne til vold i hjemmet regnes som direkte skadelidende — det er psykisk og juridisk sett definert som vold mot barnet. Barneverntjenesten har plikt til å gripe inn dersom barn lever i et hjem med vold.

Du kan ta barna med deg på krisesenter. Krisesenterene har erfaring med å ivareta barn og kan hjelpe med videre bosted, skolebytte og samarbeid med barnevern.

Husk: som forelder kan du be politiet om midlertidig bortvisning fra hjemmet. Dersom den voldsutøvende nekter å flytte, kan politiet bistå med utkastelse.

Rettssak og ditt vitneansvar

Vold i nære relasjoner er et offentlig straffbart forhold — påtalemyndigheten kan reise tiltale selv om du som offer trekker anmeldelsen tilbake. Du kan likevel bli innkalt som vitne.

Som fornærmet har du rett til gratis bistandsadvokat i saker om vold i nære relasjoner (straffeprosessloven § 107 a). Bistandsadvokaten ivaretar dine interesser under etterforskning og rettssak, og kan hjelpe deg å kreve oppreisning og erstatning.

Du kan kreve oppreisning for ikke-økonomisk skade (typisk 20 000–100 000 kr) og erstatning for faktiske tap direkte i straffesaken.