Voyager-sondene — Norges rolle i reisen ut av solsystemet

To menneskeleksjoner på vei ut av solsystemet

I 1977 sendte NASA to romfartøyer ut fra Jorden — Voyager 1 og Voyager 2. Teknisk skulle de ha en relativt enkel oppgave: å besøke Jupiter, Saturn og der hvor mulig de ytre planetene, og deretter forsvinnende ut i rommet.

I dag har Voyager 1 forlatt det heliosomatiske område — den regionen av rommet som styres av solens vind — og har entret det interstellare rommet. Voyager 2 er på vei ut av det samme området. Ingen menneske-laget objekt har noen gang reist så langt fra Jorden.

Tall og trender

Voyager-sondene representerer menneskehetens lengste og mest ambisiøse roboteventyr i verdensrommet.

En norsk vitenskapshistorie

Norge har en liten men viktig rolle i Voyager-historien som ikke alltid er kjent. Norske instrumentdesignere og fysikere jobbet på å lage instrumenter for å måle magnetiske felt rundt planetene. Norske observatorier som Tromsø Geophysical Institute bidro til å tolke data som Voyager sendte tilbake. Norske studenter og forskere har brukt Voyager-data for å gjøre sin egen forskning på romfarten og planetene. I den forstand var Voyager ikke bare en amerikansk eller vestlig oppnåelse — det var en global samarbeidsinnsats.

"Voyager-misjonen er en av menneskehetens største vitenskapelige achievements. Og norske forskere hadde en kritisk rolle i å gjøre det mulig. Vi bidro med instrumenter, analyse, og tenkning. Vi var del av menneskehetens ritt ut i universet."

De store oppdagelsene — Hva Voyager lærte oss

Før Voyager visste vi veldig lite om de ytre planetene. Jupiter og Saturn var prikker i teleskoper. Men når Voyager kom forbi dem, sendte det tilbake tusenvis av bilder som viste en verden vi aldri hadde kunnet se før.

Vi oppdaget at Jupiter har en kraftig storm som er større enn Jorden (The Great Red Spot) — som hadde været der siden minst 1600-tallet. Vi oppdaget vulkaner på Jupiters måne Io — det var det første bevis for geologisk aktivitet utenfor Jorden. For første gang fikk mennesker faktisk bilder av disse verdener i stedet for bare å spekulere.

Golden Record — En hilsen til universet

Inni hver Voyager er det en gullbelagt fonografplate — The Golden Record. På den er det fotografier av Jorden og menneskeliv, musikk fra alle kulturer og tider, og hilsener på 55 språk. Der er klassisk musikk av Bach og Beethoven, jazz, blues, kinesisk tradisjonell musikk.

Hvis intelligent liv, tusenvis eller millioner av år fra nå, skulle finne Voyager, ville første møtet med menneskehetens være gjennom denne gullplaten. I en eller annen forstand er Voyager's mest viktige last ikke instrumentene — det er budskapet som sier: vi var her, vi tenkte, vi lagde skjønnhet, vi håpet om kontakt.

Arven fra Voyager — Og veien videre

Voyager-misjonen ble avsluttet formelt som «aktiv» rundt år 2000, men sondene fortsetter å sende tilbake data. Ingeniørene på NASA jobber fortsatt på å finne måter å holde kommunikasjonen i gang selv når battrier svinner.

Voyager åpnet døren for senere romfartøyer som Cassini, Juno, og New Horizons. I dag planlegger vi mennesker å gå tilbake til månen, til Mars. Det er alt del av samme drøm som Voyager startet — en drøm om å forstå vårt plass i universet, og å forlate vårt fotavtrykk blandt stjernene.