Romfart & astronomiPublisert: 15. november 20256 min lesing

Voyager: Menneskehetens romsender

To sonder sendt i 1977 senker fortsatt signaler.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Voyager 1 nærmer seg stjernene med urokkelig hastighet.

Voyager 1 nærmer seg stjernene med urokkelig hastighet.

Voyager 1 og 2 har sendt signaler hjem i over 50 år fra solsystemets kanter. De er menneskehetens lengste romreise – og fortsatt stifter av håp for astronomer verden over.

Annonse

Utforskerne som aldri gir seg

I 1977 sendte NASA to romkjøretøy ut i det dype rommet med ambisjon om å nå ytterkanten av solsystemet. Over 50 år senere sender Voyager 1 og 2 fortsatt data tilbake til Jorden fra avstander som ville være utenkelig for de fleste. De er ikke bare mekaniske – de bærer også en gullplate med musikk og hilsener fra hele verden, et monument over menneskets drøm om å utforske ukjente verdener.

Tall og trender

Voyager-sondene er blant NASAs mest suksessfulle prosjekter. De opprinnelige sondene skulle bare vare i få år, men har overlevd langt utover forventningene. Voyager 1 har nå reist over 24 milliarder kilometer fra Solen – betydelig forbi Pluto. Signalene tar nesten 22 timer å nå Jorden, og det kreves radioisotope thermoelectric generators for å drive instrumentene.

Avstanden fra Jord24+ milliarder km
Signalreisetid22 timer
DriftsårOver 50 år
Original budsjett865 millioner dollar

Fra Jupiter til stjernenes kant

Voyager 1 passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980, og sendte tilbake bilder som forandret vårt syn på solsystemet. Voyager 2 fulgte samme rute, men saktere, og avdekket vulkanisme på Jupiters måner og beviste eksistensen av Nepts ringer. Hvert møte med en ny planet var en triumf for romfarten og gir oss stadig verdifull kunnskap om vårt solsystem.

"Voyager-sondene beviser at små kjøretøy kan oppnå enorme ting når de drives av menneskelige drømmer om utforsking."

— Dr. Laurie Leshin, direktør ved NASA Jet Propulsion Laboratory
Annonse

Data fra det interstellare rommet

Det som gjør Voyager 1 spesielt er at det nå befinner seg i det interstellare rommet – der solvinden ikke lenger påvirker miljøet. Instrumentene måler magnetfelt og partikler fra andre stjerner, data som er gullverdig for fysikere. Selv etter 50 år fortsetter sonden å avdekke hemmeligheter som endrer vår forståelse av universet.

Norsk bidrag til stjerneforskningen

Norge har ikke sendt egne sonder like langt som Amerika, men norske astronomer og fysikere har vært aktive i tolkningen av Voyager-data. Universiteter i Oslo, Bergen og Tromsø har hatt forskere som bidro til vitenskapelige analyser. Voyager-sondene inspirerer Norge til å tenke større om romforskning i årene som kommer.

Når plutoniumbatteriene blir tomme

En dag vil Voyager 1 og 2 slutte å sende signaler når plutoniumbatteriene blir tomme. Men de vil fortsette å fly gjennom rommet i stillhet, kanskje for alltid. Gullplatene de bærer – med musikk fra Bach til Chuck Berry – vil være deres første hilsen til annen intelligens som måtte finne dem en fjern fremtid.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Voyager: Menneskehetens romsender» om?

Voyager 1 og 2 har sendt signaler hjem i over 50 år fra solsystemets kanter. De er menneskehetens lengste romreise – og fortsatt stifter av håp for astronomer verden over.

Hva bør du vite om utforskerne som aldri gir seg?

I 1977 sendte NASA to romkjøretøy ut i det dype rommet med ambisjon om å nå ytterkanten av solsystemet. Over 50 år senere sender Voyager 1 og 2 fortsatt data tilbake til Jorden fra avstander som ville være utenkelig for de fleste. De er ikke bare mekaniske – de bærer også en gullplate med musikk og hilsener fra hele verden, et monument over menneskets drøm om å utforske ukjente verdener.

Hva bør du vite om tall og trender?

Voyager-sondene er blant NASAs mest suksessfulle prosjekter. De opprinnelige sondene skulle bare vare i få år, men har overlevd langt utover forventningene. Voyager 1 har nå reist over 24 milliarder kilometer fra Solen – betydelig forbi Pluto. Signalene tar nesten 22 timer å nå Jorden, og det kreves radioisotope thermoelectric generators for å drive instrumentene.

Hva bør du vite om fra Jupiter til stjernenes kant?

Voyager 1 passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980, og sendte tilbake bilder som forandret vårt syn på solsystemet. Voyager 2 fulgte samme rute, men saktere, og avdekket vulkanisme på Jupiters måner og beviste eksistensen av Nepts ringer. Hvert møte med en ny planet var en triumf for romfarten og gir oss stadig verdifull kunnskap om vårt solsystem.

Hva bør du vite om data fra det interstellare rommet?

Det som gjør Voyager 1 spesielt er at det nå befinner seg i det interstellare rommet – der solvinden ikke lenger påvirker miljøet. Instrumentene måler magnetfelt og partikler fra andre stjerner, data som er gullverdig for fysikere. Selv etter 50 år fortsetter sonden å avdekke hemmeligheter som endrer vår forståelse av universet.

Hva bør du vite om norsk bidrag til stjerneforskningen?

Norge har ikke sendt egne sonder like langt som Amerika, men norske astronomer og fysikere har vært aktive i tolkningen av Voyager-data. Universiteter i Oslo, Bergen og Tromsø har hatt forskere som bidro til vitenskapelige analyser. Voyager-sondene inspirerer Norge til å tenke større om romforskning i årene som kommer.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.