Voyager: Menneskehetens romsender

Utforskerne som aldri gir seg

I 1977 sendte NASA to romkjøretøy ut i det dype rommet med ambisjon om å nå ytterkanten av solsystemet. Over 50 år senere sender Voyager 1 og 2 fortsatt data tilbake til Jorden fra avstander som ville være utenkelig for de fleste. De er ikke bare mekaniske – de bærer også en gullplate med musikk og hilsener fra hele verden, et monument over menneskets drøm om å utforske ukjente verdener.

Tall og trender

Voyager-sondene er blant NASAs mest suksessfulle prosjekter. De opprinnelige sondene skulle bare vare i få år, men har overlevd langt utover forventningene. Voyager 1 har nå reist over 24 milliarder kilometer fra Solen – betydelig forbi Pluto. Signalene tar nesten 22 timer å nå Jorden, og det kreves radioisotope thermoelectric generators for å drive instrumentene.

Fra Jupiter til stjernenes kant

Voyager 1 passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980, og sendte tilbake bilder som forandret vårt syn på solsystemet. Voyager 2 fulgte samme rute, men saktere, og avdekket vulkanisme på Jupiters måner og beviste eksistensen av Nepts ringer. Hvert møte med en ny planet var en triumf for romfarten og gir oss stadig verdifull kunnskap om vårt solsystem.

"Voyager-sondene beviser at små kjøretøy kan oppnå enorme ting når de drives av menneskelige drømmer om utforsking."

Data fra det interstellare rommet

Det som gjør Voyager 1 spesielt er at det nå befinner seg i det interstellare rommet – der solvinden ikke lenger påvirker miljøet. Instrumentene måler magnetfelt og partikler fra andre stjerner, data som er gullverdig for fysikere. Selv etter 50 år fortsetter sonden å avdekke hemmeligheter som endrer vår forståelse av universet.

Norsk bidrag til stjerneforskningen

Norge har ikke sendt egne sonder like langt som Amerika, men norske astronomer og fysikere har vært aktive i tolkningen av Voyager-data. Universiteter i Oslo, Bergen og Tromsø har hatt forskere som bidro til vitenskapelige analyser. Voyager-sondene inspirerer Norge til å tenke større om romforskning i årene som kommer.

Når plutoniumbatteriene blir tomme

En dag vil Voyager 1 og 2 slutte å sende signaler når plutoniumbatteriene blir tomme. Men de vil fortsette å fly gjennom rommet i stillhet, kanskje for alltid. Gullplatene de bærer – med musikk fra Bach til Chuck Berry – vil være deres første hilsen til annen intelligens som måtte finne dem en fjern fremtid.