Romfart & astronomiPublisert: 20. august 20246 min lesing

Voyager: Menneskets hilsen til stjernene

50 år ut i det uendelige

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Voyager 1 er nå 24 milliarder kilometer fra Jorden og er menneskhetens fjerneste objekt.

Voyager 1 er nå 24 milliarder kilometer fra Jorden og er menneskhetens fjerneste objekt.

Voyager 1 og 2 utforsker universet 50 år senere. De sender tilbake data som endrer hvordan vi forstår det interstellare rommet.

Annonse

Fra Jorden til evigheten

I 1977 sendte NASA to romkapsler ut i verdensrommet. Voyager 1 og Voyager 2 var ikke først designet for å utforske planeter — det var deres sekundære oppgave. Det primære målet var å teste nye teknologier. Men noe utrolig skjedde: kapslen fortsatte og fortsatte, langt lenger enn noen hadde forventet.

I dag, nesten 50 år senere, er Voyager 1 fortsatt aktiv. Den har passert grensen av solsystemet og utforsker nå det interstellare rommet. Den får fortsatt strøm fra en radioaktiv batteri som varer til rundt 2025.

En bok skrevet i verdensrommet

Voyager-sondene har gjort avgjørende oppdagelser. De avslørte vulkaner på Jupiters måne Io, isgeyser på Saturnus-månen Enceladus, og diamantregn på Uranus. De har sendt tilbake data som helt omformet vår forståelse av de ytre planetene.

Men kanskje det viktigste var bildene de tok av Jorden fra langt borte. Fra posisjonen der Voyager 1 var, så Jorden ut som en blå prikk. Astronomen Carl Sagan kalte det 'the pale blue dot'. Dette bildet har inspirert generasjoner til å tenke på vår planets skjørhet.

En datamaskin fra 1977 i 2024

Voyager 1 kjører på datateknologi fra 1977. Den har mer begrenset prosessorkraft enn en moderne smarttelefon, men den jobber fortsatt. Hver kommando som NASA sender til Voyager, bruker over 22 timer på å nå den. Hvert svar tar 22 timer tilbake.

Ingeniørene ved NASA er villige til å gjøre mirakler for å holde Voyager i gang. Når noen systemer feiler, bruker de kreativ omrouting av signaler for å jobbe rundt problemet. Det er som reparasjon av en bil fra før du ble født, uten mulighet til å besøke verkstedet.

Annonse

Tall og trender

Voyager-sondene er menneskets mest ambisiøse romfartøyer — og også nærmest umulige å fatte.

Avstand Voyager 1 reiser per dag~1,5 million kilometer
År til nærmeste stjerne40 000 år
Data mottatt årlig~2 gigabyte

En melding til fremtiden

Voyager-sondene bærer med seg en golden record — en skive med lyder og bilder fra Jorden. Der finnes musikk fra Bach til Chuck Berry, hilsener fra verdsledere, og stillbilder av jordisk liv. Hvis en eksoterrisk sivilisasjon noen gang finner Voyager, vil de vite hvem vi er og hva vi verdsatte.

"Voyager er menneskhetens ambisjøseste forsøk på å forlate sitt hjem og undersøke universets hemmeligheter."

— Dr. Thomas Zurbuchen, NASA Headquarters

Når strømmen blir borte

Om noen år vil Voyager 1 ikke lenger ha strøm. Dens radioaktive batteri vil være uttømt, og den vil bli stille. Men den vil fortsette sin reise gjennom verdensrommet i all etid — stille og ubemerkbar, som et gjenforlatt skip.

Likevel vil Voyager aldri være helt borte. Den er en del av menneskhetens arv i universet. Om 40 000 år, når den nærmer seg sin nærmeste stjerne, kan det være at noen eller noe vil spotte den.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Voyager: Menneskets hilsen til stjernene» om?

Voyager 1 og 2 utforsker universet 50 år senere. De sender tilbake data som endrer hvordan vi forstår det interstellare rommet.

Hva bør du vite om fra Jorden til evigheten?

I 1977 sendte NASA to romkapsler ut i verdensrommet. Voyager 1 og Voyager 2 var ikke først designet for å utforske planeter — det var deres sekundære oppgave. Det primære målet var å teste nye teknologier. Men noe utrolig skjedde: kapslen fortsatte og fortsatte, langt lenger enn noen hadde forventet.

Hva bør du vite om en bok skrevet i verdensrommet?

Voyager-sondene har gjort avgjørende oppdagelser. De avslørte vulkaner på Jupiters måne Io, isgeyser på Saturnus-månen Enceladus, og diamantregn på Uranus. De har sendt tilbake data som helt omformet vår forståelse av de ytre planetene.

Hva bør du vite om en datamaskin fra 1977 i 2024?

Voyager 1 kjører på datateknologi fra 1977. Den har mer begrenset prosessorkraft enn en moderne smarttelefon, men den jobber fortsatt. Hver kommando som NASA sender til Voyager, bruker over 22 timer på å nå den. Hvert svar tar 22 timer tilbake.

Hva bør du vite om tall og trender?

Voyager-sondene er menneskets mest ambisiøse romfartøyer — og også nærmest umulige å fatte.

Hva bør du vite om en melding til fremtiden?

Voyager-sondene bærer med seg en golden record — en skive med lyder og bilder fra Jorden. Der finnes musikk fra Bach til Chuck Berry, hilsener fra verdsledere, og stillbilder av jordisk liv. Hvis en eksoterrisk sivilisasjon noen gang finner Voyager, vil de vite hvem vi er og hva vi verdsatte.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.