Voyager til stjernene

En reise som aldri slutter

Den 5. september 1977 sendte NASA to sonder av sted fra Jorden — Voyager 1 og 2 — med en mission som skulle vare fem år. Over 45 år senere reiser de fortsatt gjennom rommet, flere milliarder kilometer bort, og sender oss tilbake data om det som finnes langt utenfor vårt solsystem.

Disse små maskinene har overlevd ufysisk lenge, passert forbi Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, og nå glider de gjennom det interstellare rommet — området mellom stjernene. Voyager-sondene representerer menneskelighetens mest ambitious innsats på å forste det som finnes der ute.

En reise gjennom solsystemet

Voyager 1 passerte Jupiter i 1979 og oppnådde fotografier som transformerte vår forståelse av planetens storm og magnetfelt. Den reiste deretter mot Saturn, der den oppdaget tidligere ukjente måner og dokumenterte ringenes kompleksitet. Hennes siste nære møte var Saturns måne Titan, der den målte atmosfæren — et møte som forberedte senere Cassini-Huygens-missionen.

Voyager 2 fulgte en annen rute, besøkende Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptune — den eneste sonden som noen gang har besøkt det fjerne is-riket Uranus og Neptun. Denne "Grand Tour" av ytre planeter ville ikke være mulig igjen i hundrevis av år på grunn av planetariske posisjoner.

Teknologi fra en annen tid

Det fantastiske ved Voyager-sondene er at de ble bygget på 1970-tallet med mindre databearbeidingsevne enn en moderne smarttelefon — deres datamaskin hadde bare omkring 69 kilobyte RAM. Likevel ble de designet med redundanse og robusthet som har tillatt dem å overleve dekader av kosmisk stråling og temperaturekstremer.

Sondene er drevet av radioisotopiske termoelektriske generatorer (RTGs) som bruker varmen fra radioaktivt plutonium-238 for å generere strøm. Disse generatorene har langsomt blitt svakere over årene, men NASA har gjort kreativ arbeid med å prioritere hvilke systemer som skal forblive operative for å forlenge oppdraget så lenge som mulig.

Budskap til stjernene

En av de mest poetiske aspektene ved Voyager-missionen er "Golden Record" — en gylden plate lastet med musikk, tale og bilder fra jorden. Hvis en alien-sivilisasjon skulle finne en Voyager-sonde, ville de kunne høre Beatles, Chuck Berry, og Mozart, og se bilder av mennesker og natur fra jorden.

Platen ble kuratert av astronomer Carl Sagan og andre vitenskapsmenn som forsøkte å representere menneskeheten på den beste mulige måten. Den inneholder 55 språk og budskap fra verdensledere. Det var et eksperiment i å kommunisere tvers av rommet og tid — et håp om at noen dag kunne noen finne oss.

Tall og trender

Voyager 1 har reist omkring 24 milliarder kilometer fra jord — så langt at lys tar over 22 timer for å reise en vei. Den beveger seg ved omkring 17 kilometer per sekund, eller omkring 61 000 kilometer per time. Voyager 2 følger omkring 2 timer bak i tid.

Menneskets lengste arv

Selv når Voyager-sondene til slutt slutter å fungere, vil de fortsette å vandre gjennom rommet for evighet — eller til universet selv tar slutt. De er menneskets mest distanserte objekt, våre lengste reisende, og en testamente til menneskets nysgerrighet og vilje til å utforske.

"Voyager-missionen representerer menneskets indre drang til å forstå universets hemmeligheter og vår plass i det — en drang som fortsetter å drive oss oppover og utover."