Wingsuit og menneskelig flyging: Hva er det og hvordan virker det?

Menneskets ønske om å fly

Mennesker har alltid drømt om å fly. Fra Ikaros i mytologien til dagens droner og jetfly – det å bevege seg gjennom luften på egen hånd har fascinert oss i tusenvis av år. Men å faktisk falle fra en berg eller et fly og kontrollere fallet slik at du beveger deg horisontalt? Det høres mer som science fiction enn virkelighet.

Men wingsuit-flyging er nøyaktig det. Det er en sport hvor mennesker hopper fra høye fjell eller flyer, iført en spesialisert drakt med membran mellom armene og beina, og på denne måten «flyer» ned mot bakken – med en hastighet og kontroll som får både tradisjonelle fallskjermhoppere og sivile til å undre seg.

Wingsuit er blitt populær over de siste 20 årene, men teknologien går tilbake flere tiår. Og vitenskapen bak det er faktisk ganske elegant: det handler om aerodynamikk, tyngdekraft og menneskelig mot.

La oss dykke ned i hvordan det virker, hvordan mennesker lærer det, og hvorfor det fortsatt er så farlig.

Aerodynamikken bak wingsuit

En wingsuit er i essensen en drakt med nylon-membraner som er spent ut mellom armene og beina. Når du hopper fra en høyde og aktiverer disse membranene, skaper du kraft som motstår gravitasjonen.

Men her er det viktige: Du faller fortsatt. Du akselererer ikke oppover – du deselererer fallet ditt. En person som hopper fra et fly, faller med omkring 195 km/t på grunn av gravitasjonen. Med en wingsuit, kan du redusere denne fallhastigheten betydelig ved å spre ut «vingene» og fly på en vinkel.

Resultatet er at i stedet for å falle rett ned, kan du fly horisontalt eller til og med oppover midlertidig. En erfaren wingsuit-hopper kan tilbakelegge kilometer horisontalt for hver kilometer de faller. Det er ikke levitasjon – det er kontrollert fall.

Kraften som gjør dette mulig, kalles løft (lift). Når luft strømmer forbi wingsuit-membranene, skaper den et vakuum og en overtrykk som sammen genererer løft. Det er samme prinsipp som gjør at fly kan fly, bare i miniatur og med menneske som motor.

Tall og trender

Wingsuit-sporten har vokst raskt de siste 15 årene. Antall aktive wingsuit-hoppere øker hvert år, selv om det fremdeles er en nischesport sammenlignet med vanlig fallskjermhopping.

Hvordan lærer man seg wingsuit-flyging?

Du kan ikke bare trekke på en wingsuit og hoppe fra et fly. Det krever hundrevis av vanlige fallskjermhopp først, og deretter spesifikt wingsuit-trening.

Typisk begynner en aspirerende wingsuit-hopper med 200+ vanlige fallskjermhopp. Deretter starter de med såkalte «static line jumps» fra en fly med instruksjon. Læreren hopper med dem, monitorerer hvordan de håndterer wingsuit, og gir feedback i luften.

Prosessen kan ta flere år. Hoppere må lære kontroll, navigasjon, hvordan håndtere feil, og viktigst av alt – hvordan beslutte når det er trygt å hoppe og når det ikke er det.

En fullqualifisert wingsuit-hopper vet hele tiden hvor fallskjermen deres er, hvor høye de er, og hvor de befinner seg horisontalt. De må mentalt håndtere ekstrem adrenalin, høy hastighet og mindre margin for feil enn tradisjonelle fallskjermhoppere.

Risiko og sikkerhet

Wingsuit-flyging er farlig. Det er ingen måte rundt det. Selv erfarne hoppere har dødelige ulykker, ofte på grunn av uforutsette værforhold, feil under utførelse, eller at utstyret svikter.

En av de største risikofaktorene er fallskjermproblemer. Hvis fallskjermen din ikke åpner korrekt i en wingsuit-hopp, har du mindre høyde til å reparere problemet enn en tradisjonell fallskjermhopper.

En annen risiko er såkalte «object impact»-ulykker – altså at du treffer en fjell, bygning eller annet objekt. Med high-speed flyging er det vanskelig å navigere presist, spesielt i dårlig sikt eller ved uventet vindskift.

Derfor krever alle ordentlige wingsuit-programmer ekstensiv sikkerhetstrening, og mange steder har aldersgrenser og erfaring krav. Det er ikke en sport for unge, uerfarne hoppere – det er en sport for mennesker som har dedikert år til å lære seg det på riktig måte.

Menneskets ultimate fly-drøm

Wingsuit-flyging er en av de mest ekstreme måtene mennesker har oppfunnet for å nærme seg drømmen om å fly. Det kombinerer vitenskapen om aerodynamikk med menneskelig mot og teknologi.

Det er ikke for alle. Selv blant fallskjermhoppere, som allerede opererer i ekstremen av menneskelig erfaring, ser mange på wingsuit som en annen dimensjon av farlig.

Men for de som gjør det – de som hopper fra toppen av Yosemite eller De franske Alpene, iført en spesialisert drakt, og flyer gjennom luften – opplevelsen er transformativ. De er, i litteralt forstand, mennesker som flyer.

Og kanskje er det det viktigste: å oppnå noe som føles så umulig at det må være magisk, selv om vitenskapen kan forklare det hele.