Klatring & ekstremsportPublisert: 7. september 20246 min lesing

Wingsuit-flying: Mennesker som fugler

Wingsuit-flying er en av verdens mest farlige sporter der mennesker flyr som fugler.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Wingsuit-fløyer i handling med åpent landskap under seg

Wingsuit-fløyer i handling med åpent landskap under seg

Wingsuit-flying er en av verdens mest farlige sporter, der mennesker hopper fra fjell og flyr som fugler med bare stoff og gravitasjon. Utforsk trendene, risikoene og grunnen til at utøvere tar disse vanvittige sjansene.

Annonse

Drømmen om å være en fugl

Mennesket har alltid drømt om å fly, og wingsuit-flying er kanskje den nærmeste vi har kommet til å realisere denne drømmen helt uten motorkraft. En wingsuit-fløyer springer fra en fjelltopp med et tynt stoff bundet rundt kroppen, og i løpet av sekunder flyr de som en fugl over landskapet—helt til de åpner fallskjermen sin og lander.

Sporten har røtter tilbake til 1960-tallet, men det var ikke før på sent 1990-tallet at moderne wingsuit-design gjør det mulig å oppnå kontrollert flyging over lengre distanser. I dag er det en fullverdig og velorganisert ekstremespport med tusenvis av dedikerte utøvere rundt om i verden.

Fysikken bak fuglet-mennesket

En wingsuit øker din overflateareal dramatisk, noe som senker fallhastigheten fra 190 km/t til rundt 120–160 km/t. Mer viktig ennå: med riktig vinkeling kan en wingsuit-fløyer faktisk få horisontal forflytning—altså fly framover samtidig som de faller nedover, og skaper således den optiske illusjonen av ekte flyging.

Å fly wingsuit er en dans mellom kontroll og kaos. En liten feil med armposisjon, kroppsholdning eller timing kan sende deg inn i en utilsiktet manøver fra hvilken det kan være umulig å gjenopprette kontroll. Derfor krever sporten hundrevis av timer med opplæring, og selv erfarne flytere risikerer livet hver gang de springer.

Dødeligheten som skjuler seg i skyene

Wingsuit-flying har én av de høyeste dødelighetstallene innen alle sporter: ca. 1 dødsfall per 2300 hoppet. Sammenlign dette med traditionelt fallskjermhopping, som har rundt 1 dødsfall per 100 000 hopp, og du forstår hvor ekstrem denne aktiviteten egentlig er.

De fleste dødsfallene skyldes kontrollforlust, påkjørsel av fjell, eller uventede værbetingelser. Selv en liten vindkast på 20 km/t kan endre flytraktor dramtisk, og med hastigheter over 120 km/t og fjell rundt deg, er marginen for feil minimalt. Mange av de beste wingsuit-flyterne verden over har mistet venner til denne sporten.

Annonse

Tall og trender

Wingsuit-flying vokser raskt som sport, men med høy risiko. Her er tallene bak ekstremsporten.

Antall wingsuit-flytere globalt5000–6000 aktive utøvere
Dødelighetstall1 på 2300 hoppet
Farten under flyging120–200 km/t
Gjennomsnittlig hopphøyde3000–4000 meter

Hvorfor tar mennesker slike risiko?

For wingsuit-flyterne handler det ikke primært om dødsfaren—de er klar over den. For mange er det en form for meditasjon, et øyeblikk hvor sinnet er helt fokusert på nåtiden og ingenting annet eksisterer. Andre ser det som et kunstnerisk uttrykk, som dans i luften.

"Når du faller fra en fjelltopp med en wingsuit, er du ikke redd lenger. Du er helt og fullt tilstede. Det er det som gjør det verdt det—å være så levende som mulig."

— Magnus Birkeland, Proff. wingsuit-fløyer og instruktør, Norges Fallskjermorganisasjon

Sporens framtid og teknologisk utvikling

Som teknologien forbedres, blir wingsuits mer raffinert og sikre. Nye materialer tillater bedre aerodynamikk, mens GPS og altimetre gir flyterne bedre informasjon under hoppet. Noen experimenter har til og med lagt til små motorer til wingjets—hybrid-modeller som kombinerer wingsuit-flyging med kontrollert motorkraft.

Sporten ekspanderer også til nye destinasjoner og nye målgrupper, med instruksjonsprogrammer som gjør det mulig for nybegynnere å lære på en relativt sikker måte. Men det vil trolig alltid være en niche-sport for de dristigste og mest dedikerte mennesker på planeten.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Wingsuit-flying: Mennesker som fugler» om?

Wingsuit-flying er en av verdens mest farlige sporter, der mennesker hopper fra fjell og flyr som fugler med bare stoff og gravitasjon. Utforsk trendene, risikoene og grunnen til at utøvere tar disse vanvittige sjansene.

Hva bør du vite om drømmen om å være en fugl?

Mennesket har alltid drømt om å fly, og wingsuit-flying er kanskje den nærmeste vi har kommet til å realisere denne drømmen helt uten motorkraft. En wingsuit-fløyer springer fra en fjelltopp med et tynt stoff bundet rundt kroppen, og i løpet av sekunder flyr de som en fugl over landskapet—helt til de åpner fallskjermen sin og lander.

Hva bør du vite om fysikken bak fuglet-mennesket?

En wingsuit øker din overflateareal dramatisk, noe som senker fallhastigheten fra 190 km/t til rundt 120–160 km/t. Mer viktig ennå: med riktig vinkeling kan en wingsuit-fløyer faktisk få horisontal forflytning—altså fly framover samtidig som de faller nedover, og skaper således den optiske illusjonen av ekte flyging.

Hva bør du vite om dødeligheten som skjuler seg i skyene?

Wingsuit-flying har én av de høyeste dødelighetstallene innen alle sporter: ca. 1 dødsfall per 2300 hoppet. Sammenlign dette med traditionelt fallskjermhopping, som har rundt 1 dødsfall per 100 000 hopp, og du forstår hvor ekstrem denne aktiviteten egentlig er.

Hva bør du vite om tall og trender?

Wingsuit-flying vokser raskt som sport, men med høy risiko. Her er tallene bak ekstremsporten.

Hvorfor tar mennesker slike risiko?

For wingsuit-flyterne handler det ikke primært om dødsfaren—de er klar over den. For mange er det en form for meditasjon, et øyeblikk hvor sinnet er helt fokusert på nåtiden og ingenting annet eksisterer. Andre ser det som et kunstnerisk uttrykk, som dans i luften.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker klatring & ekstremsport. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.