Yokai og japansk folklore — da nordmenn møter japansk overnaturalisme

Fra norske trøller til japanske yokai — forståelse på tvers av kulturer

Når en norsk person hører ordet «yokai», kan det virke som noe fullt fremmed. Men det er faktisk ikke så fremmed. Yokai er japanets navn for de samme typer kulturelle artefakter som oss nordmenn kaller trøller, huldrer, nisse og tomter — vesener som lever på grensen mellom det menneskelige og overnaturlige. Men mens nordisk folklore ofte presenterer disse vesene som relativt endimensjonale, er japanske yokai uendelig mer komplekst, moralt tvetydige og kulturelt rotet.

I de siste 15 årene, drevet av anime, manga og Studio Ghibli-filmer, har japansk kultur — og spesielt japansk folklore — fått en massiv eksplosjon av interesse i Norge og hele Vesten. Yokai, som et sentralt element av japansk kulturell identitet, har også blitt mer kjent og interessant for norske nybegynnere og kulturentusiaster.

Hva er yokai, hvordan skiljer de seg fra vestlig overnaturalisme, og hva kan vi nordmenn lære fra japansk forståelse av det mystiske? Disse spørsmålene driver en voksende gruppe nordmenn til å utforske, lære og kanskje til og med inkludere yokai-elementer i sin egen forståelse av mytologi.

Tall og trender

Interesse for japansk kultur i Norge vokser raskt, særlig blant unge voksne og barn. Anime- og manga-sektor er nå en milliardindustri.

Hva er yokai egentlig — definisjon og diversitet

Ordet yokai (妖怪) deles i to tegn: 妖 (yō), som betyr «merkelig, overnaturlig» og 怪 (kai), som betyr «skapning, mysterium». Sammen betyr det omtrent «overnaturlige skapninger» eller «merkelige vesener». Men dette blir en for enkel definisjon. I japansk tradisjon er yokai alt fra helt naturlige farer — som dårlig vær eller sykdom personifisert — til fullut fantastiske vesener som har sine egne samfunn under jorden.

"Yokai er ikke bare troll eller spøkelser. De er forklaringer på hvorfor verden er merkelig, og hvorfor livet er uforutsigbar."

Yokai-typologier — fra Kitsune til Tanuki

Blant de mest kjente yokai-typene er Kitsune — reven som kan forvandler seg til menneskelig form. I japansk tradisjon er kitsune både villedende og visdomsfylt, avhengig av konteksten og deres alder. Eldre kitsune er sterkere og bedre. En annen berømt type er Tanuki — maling som også kan forvandler seg. Interessant nok er tanuki i japansk folklore langt mindre fare enn kitsune — tanuki er gjerne mindre grunner, mer humoristisk og mindre ondskap.

Deretter finnes det Yokai som er assosiert med spesifikke steder eller gjenstander: Tsukumogami er gjenstander som blir sentient etter å ha eksistert i 100 år. En tekopp kan bli yokai. En paraply kan bli yokai. Dette reflekterer en japansk filosofisk tradisjon hvor objekter kan få sjel gjennom alder og bruk.

Det finnes også menneske-relaterte yokai: Yurei er ånder av mennesker som døde under ugunstige omstendigheter og blir igjen på jordas territorium. En yurei kan ikke finne freden inntil det som plagde dem blir løst. Dette reflekterer en japansk forståelse av at det menneskelige samspillet fortsetter langt etter døden.

Yokai i japansk kultur — ikke bare folklore, men levende tradisjon

Yokai er ikke bare klassisk japansk folklore som mennesker blir fortalt som barn og deretter glemmer. I Japan er yokai en levende kulturell kraft. Det finnes museer dedikert til yokai, kunstnere som tegner yokai og forfatter som skriver yokai-historier. I moderne japansk anime, manga og videospill er yokai vanlige elementer.

"Det som fascinerer meg med yokai er at de ikke er bare onde eller gode. De er bare ... der. De lever sitt liv, akkurat som mennesker, men med sine egne regler."

Yokai i Norge — fra nisje til mainstream-interesse

I Norge har interesse for yokai vokst fra en nisje blant diehard anime-fans til noe som langt flere mennesker møter. Studio Ghibli-filmer som har yokai-elementer, spesielt «Spirited Away», har presentert yokai til millioner av nordmenn som aldri ville ha vurdert å lese på japansk mytologi ellers.

I dag finnes det norske bokklubber dedikert til japansk folklore, kunstnere som lager «norwegianized» yokai, og akademikere ved norske universiteter som studerer yokai som et fenomen for kulturell utveksling. Det finnes også et økende antall nordmenn som lærer japansk nettopp fordi de vil lese original yokai-tekster.

Et spørsmål som dukker opp: når vi adopterer yokai-kultur, endrer vi den? Eller berike vi den globalt? De fleste japanske kulturelle observatører ser det som en positiv ting — en måte for japansk kultur å nå nye publikummer og skape forståelse på tvers av kulturer.

Fremtiden for yokai og japansk folklore globalt

Yokai-kulturen vil sannsynligvis fortsette å vokse i betydning på Vestlandet. Med økt globalisering, kunstig intelligens og digitale medier, finnes det ubegrensede måter yokai-historier og yokai-kunst kan formidles og oppfinnes på.

En interessant mulighet er at yokai-ikonografi blir integrert i global fantasy og overnaturlig fiksjonsgenre på en dypere måte enn det som skjer i dag. Noen vestlige forfattere begynner allerede å bruke yokai-elementer i sine historier, snarere enn å stole utelukkende på europeisk mytologi.

Hva som finnes av potensialer i Norden spesielt: samarbeid mellom nordisk og japansk kunstnere, akademikere og kulturarbeidere. Nordisk folklore er like rikt og komplekst som japansk folklore og kan møte yokai-tradisjon på nye måter, og skape hybridkulturer som er både nordisk og japansk — og noe helt nytt.