Yrkesfag eller universitet: Hva velger industrien?

Et helt land trengs for å lage en vaskemaskine

I 1970-tallet kunne en person med yrkesfaglig utdanning starte sitt eget verksted og tjene godt. I dag er realiteten mer komplisert. Norsk industri er inne i en større transformasjon, og behovet for både høyt utdannede spesialister og dyktige fagarbeidere er større enn noen gang.

Fagopplæringen i Norge har en lang og stolte tradisjon, men i de siste tiårene har andelen elever som velger yrkesfag sunket til rundt 40 prosent. Samtidig øker behovet for kvalifisert arbeidskraft innen elektro, bygg, og industrielle fag eksplosivt.

Hva er egentlig forskjellen, og hva velger industrien når den må besette kritiske roller?

Akademisk vs praktisk – den store debatten

Et universitetsengineørprogram gir deg en solid teoretisk base. Du lærer matematikk, fysikk, og systemtenkning på høyt nivå. En fagarbeiderstudent lærer ved å gjøre – å montere, designe og feilsøke på verkstad og i industri.

«Universitetsstudentene er gode på teori, men de kan ikke bruke en boremaskine», sier Knut Johansen, driftsjef ved Hydro Porsgrunn. «Fagarbeiderne kan bygge noe, men mangler ofte den teoretiske forståelsen for større prosjekter.»

I praksis er det ikke et valg av eller/eller, men og/og. De beste bedriftene skaffer seg både ingeniører og fagarbeidere, fordi de gjør ulike jobber og lærer av hverandre.

Tall og trender

Statistikk fra SSB viser at arbeidsmarkedet endrer seg raskt. Selv om andelen med høyere utdanning vokser, er behovet for yrkesfaglige roller like stort.

Praksis og teori må møtes

Den beste modellen ser ut til å være løpende læring. En fagarbeiderstudent som tar videreutdanning etterpå, eller en universitetsstudent som jobber som praktikant i industri.

Selskaper som Rolls-Royce og Orkla investerer tungt i både fagopplæring og universitetskontakter. De vet at både praktisk og teoretisk kompetanse er nødvendige for å løse framtidens ingeniøroppgaver.

«Vi rekrutterer fagbrevede og akademikere, og vi trener dem opp sammen. Det skaper best resultat», forklarer Solveig Nordensvan, HR-direktør i Rolls-Royce Marine.

Hva sier ekspertene?

Arbeidsmarkedets fremtid er ikke enten akademisk eller praktisk – det er både og.

"Verken universitetet eller fagopplæringen alene kan løse Norges mangel på arbeidskraft. Vi trenger en helt ny måte å tenke på – der praktisk og teoretisk utdanning løper side om side, og arbeidstakere kontinuerlig oppgraderer sine ferdigheter."

Fremtiden tilhører både fagarbeideren og ingeniøren

Norge må slutte å presentere valget som enten/eller. Både akademikere og fagarbeidere er essensielle for et blomstrende næringsliv.

Det som virker klart fra alle vi har snakket med, er at arbeidsmarkedet har plass til begge. Problemet er ikke at det er for mange universiteter eller for mange fagbetingelser – det er at vi må gjøre begge variantene mer attraktive og relevante.

Bedriftenes lønn, arbeidsmiljø og karrieremuligheter må være så gode at ungdom igjen ser verdien i fagarbeid – og at høyt utdannede ikke forsvinner til utlandet eller mindre lønnende jobber.