Zapier vs. Make: Beste automatisering 2026
Grundig sammenligning av Zapier og Make (Integromat) – pris, ytelse, kompleksitet og norske use cases for SMB.

Zapier og Make er to ledende plattformer for arbeidsflytautomatisering – men de passer for svært ulike brukere.
Zapier vs Make 2026: Sammenligning av pris, ytelse, integrasjoner og kompleksitet for norske SMB-er. Finn ut hvilket verktøy som passer din bedrift.
Automatisering er ikke lenger bare for store bedrifter
Arbeidsflytautomatisering var tidligere forbeholdt store selskaper med egne IT-avdelinger. I dag kan en enkeltmannsbedrift koble sammen CRM, e-postverktøy, regnskapsystem og nettbutikk uten å skrive en eneste linje kode. Zapier og Make er de to ledende plattformene i dette segmentet, og begge har sterke og svake sider.
For norske SMB-er handler valget mellom Zapier og Make i stor grad om to faktorer: budsjettet og den tekniske kompetansen i teamet. Zapier er klart enklest å bruke, mens Make er mer fleksibelt og rimeligere – men krever mer av brukeren. Denne guiden gir deg grunnlaget for å velge riktig.
Zapier: enklest å bruke, men dyrest
Zapier ble grunnlagt i 2011 og er den ubestridte markedslederen med over 7 000 integrasjoner. Brukergrensesnittet er intuitivt og enkelt, og de fleste enkle automatiseringer («Zaps») kan settes opp på under 10 minutter. Zapier er spesielt sterk for enkle to-trinns automatiseringer der noe skjer ett sted og utløser en handling ett annet sted.
Prisen er Zapiers store svakhet. Gratisplanen er begrenset til 100 oppgaver per måned og to-trinns Zaps. For å gjøre noe meningsfylt trenger du betalingsplan fra 19,99 dollar per måned for 750 oppgaver. Prisen stiger raskt ved høyt volum – 50 000 oppgaver koster 299 dollar per måned.
- 7 000+ integrasjoner – flest av alle plattformer
- Ekstremt enkelt grensesnitt – klar på under 10 min
- Sterk i enkle to-trinns automatiseringer
- Dyr ved høyt volum
- Begrensede muligheter for kompleks datamanipulering
Make (tidligere Integromat): kraft til en lavere pris
Make, som ble kjøpt opp av Celonis og omdøpt fra Integromat i 2022, er langt mer visuelt og kraftfullt enn Zapier. Scenarios (Makes betegnelse for automatiseringsflyter) visualiseres som grafiske diagram der du ser alle trinn og dataflyten mellom dem. Dette gjør det enklere å forstå komplekse flyter, men vanskeligere for nybegynnere å komme i gang.
Make er betydelig billigere enn Zapier for tilsvarende kapasitet. Gratisplanen inkluderer 1 000 operasjoner per måned. Core-planen til 9 dollar gir 10 000 operasjoner – over 10 ganger mer enn Zapier til halvparten av prisen. Make er spesielt kostnadseffektiv for bedrifter med høyt volum eller komplekse flyter.
"«For norske gründere med begrenset budsjett og litt teknisk sans er Make nesten alltid det riktige valget fremfor Zapier.»"
Prissammenligning: hva koster det egentlig
Zapier og Make priser seg ulikt – Zapier teller «oppgaver» (én oppgave = én apphandling), mens Make teller «operasjoner» (én operasjon = ett trinn i flyten). En tre-trinns Zap bruker 3 oppgaver per kjøring, mens en tre-trinns Scenario i Make bruker 3 operasjoner – så prisingsmodellen er tilnærmet sammenlignbar per kjøring.
For en typisk norsk SMB som automatiserer 5 000 kjøringer per måned med 3–4 trinn per flyt (= 15 000–20 000 operasjoner) vil Zapier koste omtrent 150–200 dollar per måned, mens Make koster 29–59 dollar per måned. Over ett år er besparelsen med Make 1 200–2 000 dollar.
Konkrete brukstilfeller for norske SMB-er
Zapier passer best for: enkle integrasjoner mellom to populære apper (f.eks. ny Gmail-kontakt → legg til i Mailchimp), ikke-tekniske team som trenger rask oppsett, og bedrifter der automatiseringene sjelden endres. Et eksempel: ny bestilling i Shopify → legg til ordre i regnskapet i Tripletex → send e-post til kunden.
Make passer best for: komplekse flyter med betingelser, løkker og datamanipulering, e-handelsautomatisering med mange steg, større team med teknisk kompetanse, og bedrifter som vil skalere uten at kostnadene eskalerer. Et Make-scenario kan håndtere feil-rutine, gjenta steg, filtrere data og aggregere resultater på måter Zapier ikke kan.
Integrasjoner: hva støttes for norske bedrifter
Zapier støtter over 7 000 apper og vinner klart på bredde. Nesten alle norske tjenester har Zapier-integrasjon, inkludert HubSpot, Shopify, Pipedrive, Trello, Asana og alle Google Workspace-apper. Zapier har også Webhooks som fallback for apper uten native integrasjon.
Make har over 1 000 integrasjoner og har litt færre nisjeprodukter, men dekker de aller fleste apper norske SMB-er bruker daglig. Make har et eget HTTP-modul for webhooks og API-kall, og er faktisk mer fleksibelt for tilpassede API-integrasjoner enn Zapier. For norske nisjeprodukter som Tripletex, Visma eller 24SevenOffice er tilgangen varierende på begge plattformer.
- Felles: HubSpot, Pipedrive, Salesforce, Shopify, Google Workspace, Slack
- Zapier-fordel: Bredere nisjeutvalg (7 000+ apper)
- Make-fordel: Kraftigere API/HTTP-modul, JSON-håndtering
- Begge: Webhooks for egenutviklede systemer
- Norske systemer: Begrenset offisiell støtte for begge
Anbefaling: hva passer for din bedrift
Velg Zapier hvis: du er ikke-teknisk og vil komme i gang raskt, du trenger tilgang til veldig spesifikke nisje-apper, og automatiseringen er enkel og kjøres sjelden. Zapier er også et godt valg for bedrifter som allerede har et Zapier-abonnement og trenger å legge til noen enkle integrasjoner.
Velg Make hvis: du har litt teknisk kompetanse i teamet, du trenger komplekse flyter med betingelser og datamanipulering, budsjettet er begrenset, eller du forventer høyt volum. De fleste norske SMB-er som begynner med automatisering fra bunnen av vil i 2025 tjene mer på å investere tid i å lære Make – og spare penger på kjøpet.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Zapier vs. Make: Beste automatisering 2026» om?
Zapier vs Make 2026: Sammenligning av pris, ytelse, integrasjoner og kompleksitet for norske SMB-er. Finn ut hvilket verktøy som passer din bedrift.
Hva bør du vite om automatisering er ikke lenger bare for store bedrifter?
Arbeidsflytautomatisering var tidligere forbeholdt store selskaper med egne IT-avdelinger. I dag kan en enkeltmannsbedrift koble sammen CRM, e-postverktøy, regnskapsystem og nettbutikk uten å skrive en eneste linje kode. Zapier og Make er de to ledende plattformene i dette segmentet, og begge har sterke og svake sider.
Hva bør du vite om zapier: enklest å bruke, men dyrest?
Zapier ble grunnlagt i 2011 og er den ubestridte markedslederen med over 7 000 integrasjoner. Brukergrensesnittet er intuitivt og enkelt, og de fleste enkle automatiseringer («Zaps») kan settes opp på under 10 minutter. Zapier er spesielt sterk for enkle to-trinns automatiseringer der noe skjer ett sted og utløser en handling ett annet sted.
Hva bør du vite om make (tidligere Integromat): kraft til en lavere pris?
Make, som ble kjøpt opp av Celonis og omdøpt fra Integromat i 2022, er langt mer visuelt og kraftfullt enn Zapier. Scenarios (Makes betegnelse for automatiseringsflyter) visualiseres som grafiske diagram der du ser alle trinn og dataflyten mellom dem. Dette gjør det enklere å forstå komplekse flyter, men vanskeligere for nybegynnere å komme i gang.
Hva bør du vite om prissammenligning: hva koster det egentlig?
Zapier og Make priser seg ulikt – Zapier teller «oppgaver» (én oppgave = én apphandling), mens Make teller «operasjoner» (én operasjon = ett trinn i flyten). En tre-trinns Zap bruker 3 oppgaver per kjøring, mens en tre-trinns Scenario i Make bruker 3 operasjoner – så prisingsmodellen er tilnærmet sammenlignbar per kjøring.
Hva bør du vite om konkrete brukstilfeller for norske SMB-er?
Zapier passer best for: enkle integrasjoner mellom to populære apper (f.eks. ny Gmail-kontakt → legg til i Mailchimp), ikke-tekniske team som trenger rask oppsett, og bedrifter der automatiseringene sjelden endres. Et eksempel: ny bestilling i Shopify → legg til ordre i regnskapet i Tripletex → send e-post til kunden.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





