Afrikanske og urfolks mytologi — kulturarv som formes på nytt

Fra undertrykkelse til renessanse

Afrikanske og urfolks mytologier ble systematisk undertrykt under kolonialismen. Missionærer kalte dem «trollskap» og «hedenske fantaster», og skolene underviste at eneste sann kunnskap var vestlig. Tusenvis av fortellinger forsvant da eldre generasjoner døde uten å overføre kunnskapen.

Men noe skjedde omkring år 2000 — unge mennesker, særlig i diaspora, begynte å søke etter sine røtter. De fant utgåtte antropologiske tekster, de intervjuet eldre slektninger, de besøkte Afrika og møtte eldste som hadde husket de gamle historiene. Denne bevegelsen ble styrket av internett og sosiale medier.

I dag opplever afrikansk og urfolks mytologi en renessanse. Fra børker til musikk til film til litteratur, blir disse mytologiene gjenfortalt. Det handler ikke om nostalgi — det handler om å gjenfinne kraft, identitet og visdom som vestlige systemer har oversett.

Orishas og Yoruba-tradisjonene

Yoruba-religionen fra Nigeria sendte millioner av mennesker til Amerika som slaver. De kunne ikke praktisere åpent, så de skjulte Orishas — mektige gudommeligvesener — bak katolske helgener. Denne gjemte tradisjonen overlevde i Cuba, Brasil og USA som Santería og Candomblé.

Hver Orisha har sitt eget personlighet, domene og makt. Yemaya er havet og mødrene, Oshun er elven og kjærlighet, Ogun er smed og krig. Når noen møter motsigelse eller trenger styrke, kan de tilbede en bestemt Orisha gjennom ritual, dans og mat.

I dag teller Yoruba-religionen hundrevis av millioner av mennesker globalt — fra Afrika til Amerika til Europa. Selv ikke-troende mennesker bruker Orishas som arketype-system for å forstå psykologi og personlighet, ikke ulikt Jung og hans archetypes.

Tall og trender

Interesse for afrikansk og urfolks mytologi vokser eksponentielt, særlig i digitale rom.

Aboriginal dreamtime — den eldste historien

Aboriginal australiere har verdens eldste kontinuerlige kultur — over 65.000 år av tradisjoner som ble overført fra leppe til øre. Loro «dreamtime» eller «drømmingen» (som de selv kaller det) er både mytologi, historie, etikk og naturkunnskap samlet i ett.

Dreamtime-historiene handler om å skape landet — hvordan store Slangevesener eller Emuene dannet fjellene, elvene og steinformasjonene. Hver sted på land har sin egen historie, og den som kjenner historiene forstår både jorden og seg selv som del av et større hele.

Kolonialister kalte det «primitive», men moderne vitenskap viser at Aboriginal-kunnskapen om planter, dyr og landskap var — og er — sofistikert og nøyaktig. Mange økoturisme-initiativer i Australia nå inviterer besøkende til å lære dreamtime-historiene fra Aboriginal-guider, som gjør kunnskap og respekt.

Fra en forsker i kulturarv

"Når en elder dør uten å ha overført historiene sine, dør det en hel univers. Men det som er fantastisk nå er at unge mennesker forstår dette og jobber febrilsk for å samle og gjenfortelle. De er ikke reproduktive av tradisjon — de er skapere som bruker gamle former for nye formål."

Hvordan mytologiene formes i dag

Moderne kunstnere, filmskapere og forfattere bruker afrikansk og urfolks mytologi som kunstnerisk grunnlag. Boken «American Gods» av Neil Gaiman inkluderer Orishas som karakterer. Filmen «Black Panther» anropet zulu-tradisjoner. K-pop-grupper bruker afrikansk mytologi i musikkvideoer.

Det er ikke appropriasion fordi det hovedsaklig er mennesker fra kulturene selv som gjør dette — de gjenoppfinner mytologiene for sin egen tid. En ung nigerianer som tegner Orishas som superhelter gjør det ikke for å selge til vestlige seere, men for å si: «Dette er vårt, dette er kraftig, dette hører til oss.»

Kanskje det mest interessante er at disse mytologiene endrer hvordan mennesker forstår seg selv. I stedet for å se på seg som individuelle atomer i et materialistisk univers, gir de gamle historiene rom for å se seg som del av større familien, natur, og tid. Det gir mening — og det gir styrke.