Flytrafikk i Norge – trender og perspektiver

Norges luftfart – størrelse og betydning

Norge har omkring 28 millioner flypasser årlig, som gjør oss til en betydelig luftfartsmarkeder relativt til befolkningen. Luftfarten er kritisk for norsk økonomi – turisme, næringsliv og arbeidsmarked avhenger av gode flyforbindelser. Fra de små sørlandskommunene til Finnmark, er fly ofte den eneste praktiske måten å komme seg på. Det er derfor ekstremt viktig at vi opprettholder et robust flynett.

Norge er i endring. Flere får kjøpt seg elbiler og jobber hjemme, men etterspørselen etter fly øker fortsatt. Lavprisselskaper som Norwegian har demokratisert flyreiser. Samtidig må vi løse klimaproblemet som flytrafikken representerer.

Passasjertall og rutekart – hvor flyr nordmenn?

Hovedlinjene går fra Gardermoen og Bergen til utlandet, særlig til Sør-Europa i vintersesongen. Innenlandske ruter er også viktige, spesielt Nord-Sverige og Finnmark-rutene. I pandemien falt passajertallene dramatisk, men markedet har kommet sterkt tilbake. Charterflyginger til Sol og Strand-destinasjoner er populært. Barcelona, Alicante og Lisboa er toppdestinasjoner.

Norske flyplasser konkurrerer med svensk og finsk luftfart. Sentralisering til større hubs kan være en trend. Det er bekymring blant mindre flyplasser rundt i landet om at rutene blir færre. Likevel ser vi stabilt antall ruter og nye destinasjoner åpner.

Lavprisselskap og konkurranse – hvem vinner?

Lavprisselskaper som Norwegian, Ryanair og Easyjet har dominert markedet de siste 20 årene og gjort flygingen billigere. Norwegian tilbyr både rimeligere billetter og jobber i Norge. Konkuransen har tvunget tradisjonelle selskaper til å senke prisene. Det er bra for forbrukerne, men tøft for økonomien til selskapene. COVID-19 satte hardt ned på hele næringen.

Nå som markedet normaliseres, ser vi konsolidering. Eiendelene til Norwegian kjøpes opp. Ryanair fortsetter veksten sin. SAS sliter med høye kostander og får mindre konkurransekraft. Billigflyvinger vil sannsynligvis fortsette, men kanskje med færre operatører.

Klima og bærekraft – den store utfordringen

Flytrafikk står for omkring 3% av global CO2-utslipp og Norge er ingen unntak. Bærekraftig flybrensel (SAF) skal redusere utslippene, men kostnader er høye og produksjonen liten. Fra 2025 kreves at deler av brenselet skal være SAF, men mengdene er minimale. Fulle CO2-reduksjoner vil ta tiår.

Elektriske og hydrogenkraftede fly er under utvikling, men ikke klare for kommersielt bruk ennå. Mindre fly (for korte strekker) kan være elektriske innen noen år. Men problemet er at det vil aldri være miljøvennlig nok å fly hvis vi skal ha vilje til å håndtere klimautfordringene seriøst. Vi må kanskje flytte mindre i fremtiden.

Tall og trender

Norge har omkring 41 sivile flyplasser i drift. De tre største – Gardermoen, Bergen og Stavanger – håndterer omkring 80% av passasjerene. Passasjertallene er på vei opp igjen etter pandemien. Internasjonale statistikker viser at nordmenn flyr mer enn gjennomsnitts-europeer per capita. Tendensene for kommende år tyder på stabil vekst.

Hva analytikerene ser

Norsk luftfart har sterk etterspørsel. Markedet er konkurranseutsatt og prisene blir billige for passasjerene. Men klimaproblematikken er ikke løst ennå, og det kommer til å påvirke næringen betydelig i årene som kommer.

"Flytrafikk vil fortsette å vokse, men det kommer til å bli dyrere og mer begrenset på grunn av klimakrav. Vi må lære oss å flytte smartere og sjeldnere."