Elektriske fly mot tradisjonell luftfart: Framtida starter

En revolusjon i luften

Luftfarten står under økende press for å kutte utslipp. Batteriteknologi har modnet så mye at de første elektriske kommersielle fly nå er under utvikling hos Boeing, Airbus og startups verden over.

Tradisjonell luftfart med jet-drivstoff har dominert siden 1950-tallet og utgjør fremdeles 99 prosent av flytrafikken. Men tiden for endring er kommende, og europæiske myndigheter setter ambisjøse mål.

Spørsmålet som opptar bransjen nå er ikke om elektriske fly kommer, men når, hvordan og på hvilke ruter overgangen skal skje.

Tall og trender

Industriens satsing på elektriske fly vokser raskt. Innen 2035 forventes kommersiell drift på kortruteflyvninger i Europa.

Teknologi og kapasitet

Elektriske fly bruker enorme litium-ion-batterier i stedet for kerosindrivstoff. For kornruter under 1000 kilometer er dette allerede praktisk og økonomisk interessant. Flyene må lades mellom hver avgang.

"Vi ser nå første generasjon kommersielle elektriske fly som vil operere på kortrutestrekk. For lange ruter trenger vi fortsatt hydrogen eller syntetiske brensler, som ikke er klar før 2040-tallet."

Miljøpåvirkning og utslipp

Elektriske fly kunne redusere CO2-utslippene fra kortruteflyvinger med opptil 95 prosent når strømmen kommer fra fornybar energi som sol og vind. Norge har særlig gode forutsetninger med sin rikelige vannkraft.

Tradisjonell jetdrivstoff er fremdeles billigere og har større energitetthet, noe som gjør lange ruter økonomisk mulig i dag. En tanking med jet er enklere enn batterilading.

Konversjonen til grønnere syntetiske drivstoff (SAF) tilbyr en realistisk overgangsløsning for eksisterende fly mens vi venter på batteriteknikken.

Økonomikk og markedet

Elektriske fly har lavere driftskostnader men høyere innkjøpspris på grunn av batterienes kostnad. I dag blir kortruteflyvninger med elektrisk kraft mest lønnsom for flyselskaper som vurderer ny flåte.

Flyselskapene gjennom verden investerer hundremilliarder i denne teknologien, mens luftfartsautoriteter skaper rammevilkår og sertifisering. SAS og Norwegian følger utviklingen nøye.

Norge, med billig fornybar kraft, har naturlig konkurransefordel innen elektrisk luftfart sammenlignet med kontinentaleuropa.

Den kommende overgangen

Innen 2030 forventes de første elektriske kortrutefly å operere kommersielt i Europa. Oslo-København, Oslo-Stockholm og Oslo-Stavanger er aktuelle rutekandidater med kort avstand og høy frekvens.

Parallelt vil tradisjonell luftfart fortsette å være nødvendig for langdistanseflyving inntil batteriteknologien eller hydrogen blir mer praktisk og økonomisk. De fleste dagens fly vil leve mange år ennå.

Norge kan bli en legende innen elektrisk luftfart takket være billig kraft, høy klimabevissthet og et marked som er klar for innovasjon og grønne løsninger.