Slik er det å arbeide med roboter som lærer — møt ingeniørene
Roboter som utvikler seg selv eksisterer allerede. Møt de menneskene som bygger og programmerer kunstig liv i laboratorier rundt om i landet.
Ingeniør arbeider med lærende roboter i moderne laboratorium
Roboter som utvikler seg selv eksisterer allerede. Møt de menneskene som bygger og programmerer kunstig liv i laboratorier rundt om i landet.
En dag i robotlaboratoriet
Det er tirsdag morgen på NTNU, og Dr. Kari Svendsen setter seg ned foran fem små roboter som ligner på robothunder. Hun starter programmet som skal lære dem å gå i formasjon. Innen minuttet begynner de å bevege seg, først usikkert, så gradvis mer sikkert. «De lærer fra hverandre,» forklarer hun. «Det er akkurat som når et barn lærer av eldre søsken.» For Kari er dette dagligdagen — en sameksistens mellom menneske og maskin der grensen blir stadig uskarper. Hun har viet 15 år av livet sitt til å forstå hvordan roboter kan tenke selv.
Hva gjør egentlig en robotikk-ingeniør?
En robotikk-ingeniør er del programmerer, del mekaniker, del kunstner. De designer roboter, skriver kode som lar dem lære, og stiller spørsmål som filosofer: Kan en maskin forstå følelser? Kan den ta etiske valg? Karis daglige arbeid inneholder kodetime, testing av mekaniske deler, diskusjoner med kolleger om algoritmer, og noen ganger bare å sitte med en kopp kaffe og fundere på hvordan en robot skal kunne se verden. Det er ikke et «normalt» arbeid, og det krever både lavteknisk og høyteknisk innsats.
Tall og trender
Robotikk-industrien vokser raskt både globalt og nasjonalt.
Robotikk-laboratorier i Norge23
Ansatte i robotikk-sektoren2500+
Forventet jobbvekst 2025-203035%
En forskers tanker
«Jeg ser på roboter som våre barn i en viss forstand. Vi lærer dem, de lærer fra oss, og til slutt håper jeg de vil kunne hjelpe mennesker på måter vi ikke engang har drømt om,» sier Dr. Svendsen.
"Jeg ser på roboter som våre barn i en viss forstand. Vi lærer dem, de lærer fra oss, og til slutt håper jeg de vil kunne hjelpe mennesker på måter vi ikke engang har drømt om."
Utfordringene ingen snakker om
Det er ikke all lyst og glans. Etter flere år av «hype» rundt kunstig intelligens og roboter, møter industrien reelle utfordringer. Databehandling krever enorm energi. Etikken rundt autonome roboter er fortsatt uløst. Og selv når roboter lærer fort, lærer de ikke alltid det riktige — de kan gjenta menneskers fordommer og feil. Dr. Svendsen og hennes kolleger bruker like mye tid på å debugge moralen som på å debugge koden. «Vi må være forsiktige,» sier hun. «Roboter kan gjøre enormt mye god eller enormt mye skade.»
Fremtiden møter deg i laboratoriet
For unge mennesker som interesserer seg for teknologi, vitenskap og filosofi, er robotikk-feltet et paradis. Det trenger ikke at du har alle svarene før du starter — tvert imot, det beste med jobben er spørsmålene. Når barna dine spør «hvem skal bygge fremtiden?», kan du vise dem laboratoriet der mennesker som Dr. Kari Svendsen jobber hver dag. Kanskje sitter den neste store robotikk-innovatøren nettopp ved din spisebord og drømmer om å være med på denne reisen. Det ville virkelig være kunstig.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å arbeide med roboter som lærer — møt ingeniørene» om?
Roboter som utvikler seg selv eksisterer allerede. Møt de menneskene som bygger og programmerer kunstig liv i laboratorier rundt om i landet.
Hva bør du vite om en dag i robotlaboratoriet?
Det er tirsdag morgen på NTNU, og Dr. Kari Svendsen setter seg ned foran fem små roboter som ligner på robothunder. Hun starter programmet som skal lære dem å gå i formasjon. Innen minuttet begynner de å bevege seg, først usikkert, så gradvis mer sikkert. «De lærer fra hverandre,» forklarer hun. «Det er akkurat som når et barn lærer av eldre søsken.» For Kari er dette dagligdagen — en sameksistens mellom menneske og maskin der grensen blir stadig uskarper. Hun har viet 15 år av livet sitt til å forstå hvordan roboter kan tenke selv.
Hva gjør egentlig en robotikk-ingeniør?
En robotikk-ingeniør er del programmerer, del mekaniker, del kunstner. De designer roboter, skriver kode som lar dem lære, og stiller spørsmål som filosofer: Kan en maskin forstå følelser? Kan den ta etiske valg? Karis daglige arbeid inneholder kodetime, testing av mekaniske deler, diskusjoner med kolleger om algoritmer, og noen ganger bare å sitte med en kopp kaffe og fundere på hvordan en robot skal kunne se verden. Det er ikke et «normalt» arbeid, og det krever både lavteknisk og høyteknisk innsats.
Hva bør du vite om tall og trender?
Robotikk-industrien vokser raskt både globalt og nasjonalt.
Hva bør du vite om en forskers tanker?
«Jeg ser på roboter som våre barn i en viss forstand. Vi lærer dem, de lærer fra oss, og til slutt håper jeg de vil kunne hjelpe mennesker på måter vi ikke engang har drømt om,» sier Dr. Svendsen.
Hva bør du vite om utfordringene ingen snakker om?
Det er ikke all lyst og glans. Etter flere år av «hype» rundt kunstig intelligens og roboter, møter industrien reelle utfordringer. Databehandling krever enorm energi. Etikken rundt autonome roboter er fortsatt uløst. Og selv når roboter lærer fort, lærer de ikke alltid det riktige — de kan gjenta menneskers fordommer og feil. Dr. Svendsen og hennes kolleger bruker like mye tid på å debugge moralen som på å debugge koden. «Vi må være forsiktige,» sier hun. «Roboter kan gjøre enormt mye god eller enormt mye skade.»
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
