Arepas og empanadas kommer til Norge: Gatemat-revolusjon?

Fra Caracas til Karl Johan

For bare fem år siden, var arepa og empanada praktisk talt ukjent i Norge. I dag finner du arepasteder i Oslo, Bergen og Stavanger. Det grønne maisvann-baserte brødet har grepet norske papirgaver med en rasende hastighet, og eksperter spør: er dette bare en trend, eller et symptom på en dypere kulinarisk forandring?

Sør-ameriakansk gatemat representerer noe som nordmenn tradisjonelt har søkt: enkelt, herlig, og fullastet med smak. Men det er også mer enn det. Det representerer en nye holdning til hva som kan spises på gaten, og hvor grensen mellom 'gatemat' og 'ordentlig mat' er blitt uklart.

Tall og trender

Interesseen for sør-amerikansk gatemat vokser eksponensielt i Norge. Fra minimale mengder oppslag fem år siden til hundrevis av etablissementer i dag.

Hva IS en arepa egentlig?

En arepa er et enkelt brød laget av maisvann (harina de maíz), vann og salt. Det blir knedet, formet til en disk, og grillet på en plancha (en flat plate). Det er litt som en tykk pitabrød, men mer knurklet og med en subtil kornsmak. Fyllet varierer—alt fra shredded kjøtt (carne desmechada) til frijoles svarte bønner, til frisk ost.

"En arepa er hjertet i sør-amerikanske gatemat. Det er som tacos for Mexico eller gyro for Hellas - den er så grunnleggende at folk vokser opp med den i hånden."

Fra Venezuela til verdensscenen

Arepas er mest kjent fra Venezuela og Colombia, hvor de har vært en stormalprinsipal i flere hundre år. Det var ikke før de siste 20 årene at arepas begynte å ekspandere globalt—først til USA via venezuelanske innvandrere, så til Europa og Asia. Nå er arepas på alle kontinentene.

Empanadas er eldre enn arepas og har opprinnelse i Spania, men ble adoptert og tilpasset av hele Sør-Amerika. Hver land har sin egen variant—argentinsk, chilensk, peruvian osv. I Norge er det principalmente venezuelanske og colombianske versjoner vi ser.

Hvordan gatemat vokser i Norge

Nordmenn var tradisjonelt skeptiske til gatemat. Vi hadde pølser og poteter, men lite forening for mer eksotiske tradisjoner. Over den siste tiåret, har innvandringen fra hele verden endret dette. Samtidig, den yngre generasjonen av nordmenn er mer åpen for nye kulinariske erfaringer.

Sør-ameriakansk gatemat falt inn på den rette tiden. Det er billig, kraftig, og tilpasset norske smakar (mye kjøtt, deilig fett). Flere restauranter i Oslo begynner å servere arepas som alternativer på menyen, og pop-up-markeder dedikert til gatekjøkken har blitt vanlig.

Vil arepas bli stannende i Norge?

Spørsmålet er om arepas kommer til å bli som tacos—en globalt normalisert gatematkategori som hver storby har tilgang til. Eller vil det forbli et nisjefenomen for folk interessert i internasjonalt kjøkken? Tegn peker mot det første.

Med flere og flere venezuelanske og colombianske innvandrere som etablerer seg i Norge, vil matkulturen deres bli mer integrert. Dessuten, når den yngre generasjonen åpner restauranter, vil de ta med seg sine hjemlandets tradisjoner. Så om 10 år, vil arepas sannsynligvis være like vanlig som kebab er i dag. Dette er ikke bare en trend—det er kulturell integrasjon gjennom magen.