En guide til Europas kjente pilegrimsruter – Camino de Santiago, Via Francigena og St. Olavsleden mot Nidarosdomen – med avstander, krav til pilegrimspass og hva som skal til for å få Compostela-sertifikatet.
Innhold i artikkelen (6)
Vandringen som endrer mennesker
Pilegrimsruter er noe helt spesielt. Det er ikke bare turer eller vandringstilbud – det er reiser hvor destinasjonen er viktig, men prosessen er det som virkelig teller. Mennesker fra mange land har oppdaget at å vandre med en dypere mening, enten den er religiøs, filosofisk eller personlig, kan påvirke både kropp og sinn.
I Europa finnes det en rik tradisjon av pilegrimsruter som strekker seg tilbake til middelalderen. Fra tidlig middelalder til i dag har mennesker gått disse rutene på søk etter hellighet, selvinnsikt eller ro i en travel hverdag. I dag er det ikke bare kristne som vandrer rutene – mennesker med ulike trosretninger og livssyn drar av mange av de samme grunnene.
Det som kjennetegner en pilegrimsrute, er fellesskapet den skaper. Du er en del av en strøm av mennesker som beveger seg mot samme mål, men hver med sin egen grunn til å være der.
Camino de Santiago – klassikeren
Camino de Santiago er verdens mest kjente pilegrimsrute. Den mest brukte innfallsporten, Camino Francés, går om lag 790 kilometer fra Saint-Jean-Pied-de-Port i Frankrike til Santiago de Compostela i Spania, og tar vanligvis 30–40 dager å vandre i sin helhet, ifølge American Pilgrims on the Camino. Det finnes flere andre innfallsruter til Santiago, men Camino Francés er fortsatt den mest brukte.
Det som gjør Camino så spesiell, er kombinasjonen av natur, kulturhistorie og mennesker. Du vandrer gjennom franske vinbygder, spanske platåer og forbi landsbyer som har ligget langs ruten i hundrevis av år. Underveis møter du vandringsfeller fra hele verden, og historiene deres blander seg med dine egne.
For å gå Camino trenger du et pilegrimspass, credencial del peregrino, som du får hos Pilegrimskontoret i Santiago eller hos godkjente foreninger langs ruten. I passet samler du stempler (sellos) underveis. For å få Compostela-sertifikatet ved målet kreves minst 100 kilometer til fots (eller 200 kilometer med sykkel) inn mot Santiago, med minst to stempler daglig den siste strekningen, ifølge Pilegrimskontorets egne regler. Passet leveres i person på Pilegrimskontoret – det sendes ikke i posten.
Tall og trender
I 2025 mottok over 530 000 pilegrimer Compostela-sertifikatet i Santiago – en rekord og en økning fra året før, ifølge Editorial Buen Camino. Samme år var 53,45 prosent av pilegrimene kvinner, mot 46,55 prosent menn – en overvekt som har holdt seg siden pandemien, ifølge statistikk basert på Pilegrimskontorets tall.
Mindre kjente ruter med stor mening
Via Francigena går fra Canterbury i England til Roma, gjennom England, Frankrike, Sveits og Italia – en strekning på om lag 2000 kilometer. Ruten har vært brukt av pilegrimer siden middelalderen og ble utpekt til Europarådets kulturrute i 1994, med status som «major cultural route» fra 2004, ifølge Wikipedia.
I Nord-Spania finnes Camino del Norte (Kystveien), en mindre trafikkert rute langs Atlanterhavskysten enn Camino Francés. Camino Portugués går fra Lisboa (eller den kortere varianten fra Porto) til Santiago, og gir et annet møte med den iberiske halvøyen.
Camino Inglés (Den engelske veien) ligger i Spania, ikke i England – navnet kommer av at middelalderens pilegrimer, særlig fra De britiske øyer, men også fra blant annet Skandinavia og Flandern, seilte til havnene i Ferrol og A Coruña og gikk resten av veien til fots. I dag går ruten enten fra Ferrol (over 100 kilometer) eller fra A Coruña (rundt 72 kilometer), og de to løpene møtes i Hospital de Bruma, ifølge Correos’ pilegrimsside om Camino Inglés.
I Norge går St. Olavsleden 580 kilometer fra Selånger på svenskekysten til Nidarosdomen i Trondheim, fordelt på 29 etapper. Gudbrandsdalsleden er det norske alternativet fra Oslo, en rute på 643 kilometer som tar rundt 32 dager. Begge forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter. For pilegrimsruter utenfor Europa, som Kumano Kodo i Japan og Kumbh Mela i India, se pilegrimsruter i resten av verden.
Det pilegrimmer lærer på veien
En pilegrimsrute kan oppleves som en form for moderne meditasjon. Med en ryggsekk og et mål vandrer du time etter time, dag etter dag. Rutinen blir nesten meditativ – våkne, spise, vandre, hvile, spise, sove. Det enkle livet er ofte det som gjør vandringen transformativ for dem som går den.
Mange pilegrimer forteller at de etter noen dager på ruten begynner å tenke annerledes. Bekymringer som virket store hjemme, blir mindre. Fellesskapet med andre vandrere blir viktigere. Mange opplever å sette pris på små ting – et godt måltid, et komfortabelt rom, en varm dusj – og å møte mennesker fra ulike bakgrunner underveis.
Noen bruker tiden til å tenke gjennom en vanskelig avgjørelse eller komme seg gjennom en tung periode i livet. For andre er selve vandringen, uten noe større formål, poenget i seg selv.
Hvordan komme i gang
Planlegging er viktig når du skal vandre en pilegrimsrute. Velg først hvilken rute som passer deg – lengde, terreng og hvor mange andre du ønsker å møte underveis, varierer mye fra rute til rute. Deretter bestemmer du deg for hvor lang tid du har, og om du trenger å bestille overnatting på forhånd i høysesong.
De fleste av de store rutene har godt utbygget infrastruktur for pilegrimer – gjestehus (albergues), hoteller og restauranter langs veien er vant til pilegrimer. På flere ruter kan du også betale for bagasjetransport, slik at sekken din blir fraktet til neste overnattingssted mens du går med lettere oppakning.
Fysisk forberedelse er lurt, særlig for de lengre rutene. Sko bør være godt innkjørt før du starter, og litt trening på forhånd gjør de første dagene enklere. Samtidig går folk i svært ulik fysisk form disse rutene hvert år – det er ikke nødvendig å være topptrent for å komme i gang.
Emner
