De fem største filosofiske tviler på troen

Når tro møter spørsmålstegn

Religion og tvil har alltid gått hånd i hånd. Ikke fordi religionen er svak, men fordi mennesker er tenkende vesener.

Prof. Kristian Østbye har tilbragt tre tiår på å studere religionsfilosofi. Det handler ikke om å gjendrive Gud. Det handler om å ta alvorlig både det rasjonelle og det spirituelle.

Vi presenterer fem av historiens største filosofiske tviler på troen. Disse spørsmålene har utfordret tenkere siden antikken, og svarene har formet religioner og filosofier.

Klar for å utfordre dine egne oppfatninger?

1. Teodicé: Hvorfor eksisterer ondskap?

Om Gud er allmektig og all-god, hvorfor tillater han ondskap? Dette er religionsfilosofiens eldste spørsmål – kjent som teodicé-problemet.

Leibniz ga et svar: Vi lever i den beste av alle mulige verdener. Hvis Gud hadde fjernet en eneste årsak til ondskap, ville han ha fjernet noe som er nødvendig for den beste muligheten.

Selv om Leibniz' svar høres optimistisk ut, har det blitt kritisert. Hva hvis en verden uten barnesykdommer kunne være bedre?

Dagens filosofer som Alvin Plantinga har foreslått at Gud tillater ondskap fordi den gir mennesker fri vilje – og fri vilje er verdifull.

2. Guds eksistens: Kan det bevises logisk?

Kan vi bevise at Gud eksisterer med logikk alene? Descartes mente det – hans ontologiske argument hevdet at ideen om en perfekt væren bevis på hans eksistens.

Men Kant motsatte. Han argumenterte for at eksistens ikke er en egenskap som kan deduseres fra en idé. En hundre imaginære kroner er lik hundre virkelige kroner.

I dag er vitenskapelig filosofi langt fra enig. Noen bruker evolutionsteori til å forklare hvorfor mennesker har en Gud-gen i hjernen.

Det mest ærlige svaret er kanskje: Hvis Gud fritt ville bevise sin eksistens på uomtvistelig måte, ville han gjort det.

3. Det naturlige onde: Tsunamier og sykdommer

Teodicé-problemet har en søster: Det naturlige onde. Mennesker forårsaker noe onde gjennom fri vilje, men hva med tsunamier og kreft?

Hvis Gud er almektig, kunne han ha designet en verden uten naturkatastrofer. Hvorfor gjorde han det ikke?

Noen religiøse svar er at naturen må følge fysikkens lover – selv Gud kan ikke gjøre det logisk umulig.

Moderne teodicé-teorier foreslår at Gud kanskje ikke er allmektig i den tradisjonelle forstand – eller at hans godhet er annerledes enn menneskelig godhet.

Tall og trender

Religiøs tro og tvil har endret seg dramatisk de siste tiårene, spesielt i vestlige land.

Ord fra Prof. Kristian Østbye

Jeg blir frustrert når folk tror at religion og kritisk tenkning er motsetninger. De beste religiøse tenkerne er mennesker som stillstille tviler.

"Tvil tvinger deg til dypere forståelse. De beste religiøse tenkerne er mennesker som stillstille tviler."

4. Problemet med pluralisme og 5. Mening og absurditet

Hvis mange religioner gjør lignende krav om sannhet, kan de alle ha rett? Eller hvis bare én har rett, hva gjør det med mennesker i de andre?

Eksistensialisten Albert Camus møtte dette med tanken om absurditet: Livet har ingen iboende mening, men vi må leve likevel – og finne vår egen mening.

En praktisk tvil: Hvis jeg ble født inn i islam i Pakistan, ville jeg vært muslim. I Norge, ville jeg vært kristen eller ikke-religiøs. Er tro virkelig mer en kulturell tilfeldighet?

Religion som ikke tillater tvil, er ofte lite reflektert religion.