En gjennomgang av fem kjente filosofiske argumenter mot gudstro, fra det klassiske ondskapsproblemet og William Rowes evidensielle versjon til Guds skjulthet, allmaktsparadokset og Bertrand Russells tekanne-analogi om bevisbyrde.
Kort fortalt
- Epikur
- Levde ca. 341–270 f.Kr. Trilemmaet om Guds makt, vilje og ondskap som ofte tilskrives ham, finnes ikke i noen bevart tekst av ham selv (Epikur i Store norske leksikon, gjennomgang av kilden)
- Rowes evidensielle argument
- Lagt fram av William Rowe i artikkelen «The Problem of Evil and Some Varieties of Atheism», 1979 (Internet Encyclopedia of Philosophy)
- Skjulthetsargumentet
- Formulert av J.L. Schellenberg i boken Divine Hiddenness and Human Reason, 1993 (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
- Russells tekanne
- Fra Bertrand Russells essay Is There a God?, skrevet i 1952 (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Innhold i artikkelen (5)
Når eksistensen av Gud settes på spørsmål
Filosofer har i århundrer stilt spørsmål ved grunnlaget for tro på en allmektig og allgod Gud. Argumentene under regnes som klassiske i religionsfilosofien og brukes fortsatt i akademiske drøftinger av gudstro, ved siden av motargumenter fra filosofer som forsvarer troen.
Fem argumenter er valgt ut her: ondskapens problem i både logisk og evidensiell form, spørsmålet om Guds skjulthet, et filosofisk spørsmål ved selve begrepet allmakt, og spørsmålet om hvem som har bevisbyrden i debatten om Guds eksistens.
Argument 1: Ondskapens problem
Et av de eldste argumentene er et trilemma som tradisjonelt tilskrives den greske filosofen Epikur (ca. 341–270 f.Kr.): Er Gud villig til å hindre ondskap, men ikke i stand til det? Er han i stand til det, men uvillig? Eller er han både villig og i stand – hvor kommer da ondskapen fra? Trilemmaet finnes ikke i noen bevart tekst av Epikur selv, men er overlevert gjennom den kristne apologeten Laktants i verket De Ira Dei fra tidlig 300-tall, og enkelte forskere mener det egentlig stammer fra en annen kilde, ifølge en gjennomgang av kildehistorien i artikkelen om den epikureiske paradoksen. David Hume brukte en lignende formulering i Dialogues Concerning Natural Religion, utgitt posthumt i 1779.
Filosofen J.L. Mackie formulerte i artikkelen «Evil and Omnipotence» fra 1955 en logisk versjon av argumentet: at Gud er allmektig, at Gud er fullstendig god, og at det finnes ondskap, kan ikke alle tre påstandene være sanne samtidig. Alvin Plantinga svarte i boken The Nature of Necessity fra 1974 med frihetsforsvaret: det er logisk mulig at enhver fri skapning ville misbruke sin frihet i enhver verden Gud kunne skape, ifølge Internet Encyclopedia of Philosophys gjennomgang av det logiske ondskapsproblemet.
Argument 2: Det evidensielle argumentet fra ondskap
Filosofen William Rowe la i artikkelen «The Problem of Evil and Some Varieties of Atheism» fra 1979 fram en annen versjon av argumentet. I stedet for å hevde at ondskap er logisk uforenlig med Gud, argumenterte han for at mengden og fordelingen av lidelse i verden gjør det usannsynlig at Gud eksisterer. Rowes eksempel er en rådyrkalv som blir fanget i en skogbrann og ligger og lider i flere dager før den dør – en lidelse Rowe mener ikke tjener noe høyere gode, ifølge Internet Encyclopedia of Philosophys artikkel om det evidensielle ondskapsproblemet.
Poenget er at selv om det skulle være logisk mulig at all lidelse til slutt tjener et gode mennesker ikke kan se, er det ikke sannsynlig gitt hvor mye tilsynelatende meningsløs lidelse som finnes. Skillet mellom det logiske og det evidensielle ondskapsproblemet er sentralt i moderne religionsfilosofi, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophys artikkel om ondskapens problem.
Argument 3 og 4: Guds skjulthet og spørsmålet om allmakt
Filosofen J.L. Schellenberg formulerte i boken Divine Hiddenness and Human Reason fra 1993 det som kalles skjulthetsargumentet: hvis en fullkomment kjærlig Gud fantes, ville ingen som var åpen for et personlig forhold til Gud forbli ikke-troende uten egen skyld. Siden slike ikke-troende finnes, konkluderer Schellenberg med at en slik Gud ikke finnes, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophys artikkel om Guds skjulthet.
Et annet argument retter seg mot selve begrepet allmakt. Det såkalte steinparadokset spør om en allmektig aktør kan skape en stein så tung at aktøren selv ikke klarer å løfte den. Svarer man ja, finnes det noe den allmektige ikke kan gjøre (løfte steinen); svarer man nei, finnes det også noe den ikke kan gjøre (skape steinen). Filosofer har foreslått ulike løsninger, blant annet å skille mellom en aktør som er allmektig av natur og en som bare tilfeldigvis er det akkurat nå, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophys artikkel om allmakt.
Argument 5: Russells tekanne, og et åpent spørsmål
Filosofen Bertrand Russell brukte i essayet Is There a God?, skrevet i 1952, en analogi som siden er kjent som Russells tekanne. Russell skrev at dersom han hevdet at det svever en tekanne i bane rundt solen mellom jorden og Mars, for liten til å bli oppdaget selv med de kraftigste teleskoper, kunne ingen bevise at han tok feil – men det ville likevel være urimelig å kreve at andre trodde ham uten bevis. Poenget er at bevisbyrden ligger hos den som hevder at noe eksisterer, ikke hos den som er skeptisk, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophys artikkel om Bertrand Russell.
Disse fem argumentene utgjør ikke et endelig bevis for at Gud ikke finnes, og hvert av dem har fått innvendinger fra religionsfilosofer som forsvarer gudstro – blant annet frihetsforsvaret mot ondskapens problem og innvendinger mot hvordan skjulthetsargumentet definerer et forhold til Gud. De er likevel sentrale referansepunkter i den akademiske debatten om Guds eksistens.
Emner
