Anvendt forskning i Norge: aktører, finansiering og tall

Hva anvendt forskning er, og hvorfor det spiller noen rolle

Forskning og utvikling forkortes FoU. I den internasjonale statistikktradisjonen deles FoU vanligvis i tre typer: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Grunnforskning søker ny kunnskap uten at et bestemt bruksområde er målet. Anvendt forskning er også original forskning, men rettet mot et praktisk formål, for eksempel et nytt materiale, en behandlingsmetode eller en bedre måte å organisere en tjeneste på. Utviklingsarbeid bygger på eksisterende kunnskap og går ut på å lage eller forbedre produkter, prosesser og tjenester.

Skillet er ikke bare akademisk. Det avgjør hvilke finansieringsordninger som passer, hvem som kan være samarbeidspartner, og hvordan et prosjekt bør beskrives i en søknad. En bedrift som vil teste en ny produksjonsprosess, trenger gjerne et annet virkemiddel enn en forsker som vil forstå et fenomen på et grunnleggende nivå. Grensene er likevel flytende, og mange prosjekter inneholder elementer av alle tre.

Ifølge regjeringen har forskning en sentral plass i arbeidet med et bærekraftig samfunn, fordi kunnskap gir grunnlag for nye grønne og lønnsomme arbeidsplasser og for en mer effektiv offentlig sektor. Anvendt forskning er den delen som ligger nærmest dette målet, fordi resultatene skal kunne tas i bruk i bedrifter, forvaltning og helsetjeneste.

For den som skal skrive en søknad eller en rapport, er det nyttig å stille tre spørsmål om prosjektet. Hva er det som ikke er kjent fra før? Hvem skal kunne bruke resultatet, og hvordan? Og hva skal til for at arbeidet kan kalles forskning og ikke rutinemessig drift? Svarene styrer både valg av partner og hvordan prosjektet beskrives overfor finansiøren.

Hvem driver anvendt forskning i Norge

Norsk FoU utføres i tre hovedsektorer: næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Næringslivet forsker for å utvikle egne produkter og prosesser. Universiteter og høgskoler forsker og utdanner samtidig, og står for mye av grunnforskningen.

Også offentlige virksomheter bestiller og finansierer forskning. Nav finansierer forsøk, evalueringer og forskning på arbeids- og velferdsområdet. Statens vegvesen gjennomfører forskning, utvikling og innovasjon som skal komme hele veisektoren til gode.

Statens vegvesen deltar blant annet i NordFoU-prosjektet NorDim sammen med svenske Trafikverket, som pågår 2025–2029 og skal videreutvikle dimensjonerings- og analysesystemer for vegoverbygninger. Eksempelet viser hvordan en etat, forskningsmiljøer og utenlandske partnere kan dele på en praktisk problemstilling.

Etatene har også eget regelverk for hvordan forskere får tilgang. Nav peker på at det kan bli krevende for et enkelt Nav-kontor å svare på forespørsler fra forskere samtidig som de skal håndtere en hektisk hverdag. Forskere som vil forske på Nav, oppfordres derfor til å ta kontakt for en dialog om behov og fremgangsmåte før de starter.

Instituttsektoren: forskningsinstitutter med oppdrag fra næringsliv og stat

Forskningsinstituttene løser typisk oppdrag for næringsliv, offentlig forvaltning og andre bestillere, ved siden av egen forskning. På Statens vegvesens oversikt over ITS-forskning nevnes Transportøkonomisk institutt og Sintef som viktige forskningsinstitutter innenfor ITS i Norge.

NIFU er et eksempel på hvordan et institutt kan se ut. NIFU opplyser at instituttet i mer enn femti år har levert forskning rettet mot handling og beslutninger for oppdragsgivere i både offentlig og privat sektor, og at de fleste ansatte har doktorgrad. NIFU er organisert som en uavhengig og ideell stiftelse, og forskningen dekker hele kunnskapspolitikken, fra grunnskole og høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Staten støtter instituttene med grunnfinansiering. På regjeringens forskningsside finnes retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern, og de er verdt å lese for den som vil forstå hvilke vilkår som gjelder. Der finnes også en standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag, som er nyttig når et institutt og en oppdragsgiver skal avtale rettigheter og ansvar.

Instituttenes inntekter består dermed av flere ben: grunnfinansiering fra staten, konkurranseutsatte midler og oppdrag fra bestillere.

Tall fra SSB: hvor mye brukes på FoU

Statistisk sentralbyrå publiserer årlig FoU-statistikk, delt etter utførersektor: næringsliv, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Statistikken viser utgifter, årsverk og finansieringskilder, og gir grunnlaget for sammenligninger over tid og mellom land. NIFU står for deler av den nasjonale statistikken og analysene på forsknings- og innovasjonsfeltet.

Tallene oppdateres hvert år, og det er derfor ikke lurt å bruke gamle tabeller som om de var gjeldende. Når du siterer FoU-utgifter, årsverk eller andel av BNP, skal du alltid oppgi hvilket statistikkår tallet gjelder. Sjekk også om tallene er endelige eller foreløpige, og om de er oppgitt i løpende eller faste priser.

To vanlige feil går igjen. Den ene er å blande sammen utgifter til FoU og offentlige bevilgninger til forskning: de første omfatter alt som faktisk brukes i sektorene, uansett finansieringskilde, mens de siste bare er en del av finansieringen. Den andre er å sammenligne årsverk og antall ansatte som om det var samme størrelse, selv om mange bare bruker en del av arbeidstiden på forskning.

Statistikken er også nyttig som bakgrunn for egne vurderinger. En bedrift kan sammenligne egen FoU-innsats med bransjens, og en student kan bruke tallene til å dokumentere hvor stor del av forskningen som skjer utenfor universitetene. Den som trenger tallene til en rapport, bør gå direkte til SSBs statistikkside og lese teksten om definisjoner og metode, ikke bare tabellene.

Næringslivets egen forskning og hvilke bransjer som forsker mest

Statistikken fordeler næringslivets FoU etter næring og bedriftsstørrelse, og det er her du ser hvilke bransjer som forsker mest.

For en enkelt bedrift er det praktiske spørsmålet hvilke deler av egen virksomhet som regnes som FoU.

Bedrifter som skal søke støtte, bør føre timer og kostnader prosjektvis fra første dag. Det gjør både søknad, rapportering og senere revisjon enklere. Regelverket for skattefradrag i Skattefunn og for statsstøtte endres, så alle beløpsgrenser og satser må sjekkes hos ansvarlig etat før søknaden skrives.

Da er det viktig å definere på forhånd hva bedriften skal bidra med, for eksempel testmiljø, data eller egne ansatte, slik at samarbeidet ikke stopper opp i hverdagen.

Forskningsrådets rolle og virkemidler

Forskningsrådet oppgir at de fordeler årlig elleve milliarder til forskning og innovasjon, og lyser ut midler til både bedrifter, forskningsorganisasjoner og offentlig sektor. Etter egen beskrivelse fordeler Forskningsrådet årlig elleve milliarder til forskning og innovasjon, og søkerne konkurrerer mot hverandre. Det finnes noen faste søknadsfrister og en del ordninger med løpende søknadsmottak.

Ordningene er rettet mot ulike grupper. Bedrifter som vil utvikle et nytt eller forbedret produkt, en tjeneste eller en produksjonsprosess, har egne ordninger. Kommuner, fylkeskommuner og virksomheter i offentlig sektor kan også søke for å bygge kunnskap og få fram forskningsbasert innovasjon.

Noen utlysninger gjøres i samarbeid med andre. Forskningsrådet opplyser at noen av midlene lyses ut i samarbeid med andre aktører som gir offentlige tilskudd til forskning, og at de også lyser ut midler gjennom internasjonale nettverk som Horisont Europa. Nav bruker for sin del Forskningsrådets virkemidler, blant annet programmet offentlig sektor-ph.d.

Søknadsløpet er under endring. Forskningsrådet opplyser at et nytt søknadsskjema og saksbehandlingssystem tas i bruk fortløpende på en god del av utlysningene utover i 2026, og at utlysningsteksten viser hvilket system som skal brukes. Les derfor alltid utlysningsteksten først, og begynn i god tid for å bli kjent med skjemaet, kravene til budsjett og statsstøtteregelverket.

Forskningsrådet har samlet informasjon om generelle krav til søknaden, om hvordan du setter opp budsjett og om statsstøtteregelverket. Den som får tilsagn, må også inngå kontrakt, og informasjon om det finnes på samme sted.

Skattefunn, Innovasjon Norge og EUs rammeprogram

Forskningsrådet er ikke den eneste døren inn. Statens vegvesen oppgir at Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge alle utlyser midler til piloter og testing, og at også etaten selv gjør det.

Skattefunn er en skattefradragsordning for bedrifters forsknings- og utviklingsprosjekter, og den er åpen for søknader fra bedrifter i mange bransjer. Andel av kostnader, beløpsgrenser og vilkår er endret flere ganger, så disse må leses direkte på Skatteetatens og Forskningsrådets sider for Skattefunn før du planlegger budsjettet.

Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og Forskningsrådet viser til det som et av de internasjonale nettverkene det lyses ut midler gjennom.

Offentlige etater har også egne ordninger. Nav har blant annet FoU-programmet under IA-avtalen, som lyser ut forskningsmidler, og etaten har inngått nasjonale strategiske samarbeidsavtaler med utvalgte universiteter. For prosjekter som berører offentlig sektor, er det lurt å undersøke slike ordninger i tillegg til de nasjonale.

Nav forklarer at prosjekter som får støtte, må rapportere om fremdrift og regnskap og levere en sluttrapport som redegjør for problemstillinger, forskningsmetoder, datagrunnlag og resultater.

Regjeringens forskningspolitikk og målene

Regjeringens overordnede plan for sektoren er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Meldingen ble lagt fram 6. oktober 2022, og regjeringen peker på at forskning og høyere utdanning i dag er et viktig fundament for velferd og verdiskaping i årene som kommer.

Regjeringen vil styrke forskningssystemet gjennom satsing på tungregnekraft, en nasjonal kvantestrategi, bedre forskningssikkerhet og bedre vilkår for utenlandske forskere og studenter.

Politikken følges opp i de årlige budsjettene. Regjeringens forskningsside nevner blant annet at statsbudsjettet for 2027 dobler de øremerkede midlene til kvinnehelseforskning, og at det finnes en nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning for 2026–2036. Kliniske studier er ifølge Helsenorge forskning på effekten av nye legemidler eller nye behandlingsmetoder. For en oversikt over hvordan pengene fordeles mellom aktørene, se statlig forskningsfinansiering.

Norge sammenlignet med andre OECD-land

OECD samler sammenlignbar statistikk om FoU for medlemslandene, blant annet utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt. Det som kalles FoU-intensitet, er nettopp denne andelen, og den brukes til å vurdere hvor mye et land satser på forskning i forhold til størrelsen på økonomien.

Slike sammenligninger må leses med varsomhet. Landene har ulik næringsstruktur: et land med mye olje- og gassvirksomhet, fiskeri og tjenesteyting har andre FoU-mønstre enn et land med tung industri og legemiddelproduksjon. Bruk også samme statistikkår for alle landene du sammenligner, og vær oppmerksom på at tall kan revideres.

For den som vil se hvordan norsk forskning står seg på kvalitet, finnes det andre mål enn utgifter, blant annet siteringer. Se også omtalen av norsk forskning i verdensklasse.

Slik kommer du i gang: praktiske råd for bedrift, student og forsker

En bedrift som vil forske, bør først avklare hva som er problemet og om svaret allerede finnes. Deretter velges partner: et forskningsinstitutt for oppdragsbasert arbeid, et universitet når det trengs dypere faglig kompetanse, eller begge. Statens vegvesen oppgir for eksempel at etaten har kontaktinformasjon for den som ønsker forskningssamarbeid, og mange andre etater har tilsvarende innganger.

Samarbeidsavtalen bør regulere hvem som eier resultatene, hvem som kan bruke dem videre, hva som er konfidensielt, og hvordan det publiseres. Regjeringen har en standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag som kan brukes som utgangspunkt. Avtalen bør være på plass før arbeidet starter, ikke etterpå.

Studenter og forskere som trenger data fra offentlige etater, må regne med regler. Nav kan etter en konkret vurdering gi dispensasjon fra taushetsplikten for opplysninger til forskning, men forskeren må søke og skal først ha vurdert om opplysningene kan hentes på andre måter, for eksempel med samtykke eller anonymiserte data. Nav har ikke kapasitet til å bistå bachelor- og masterstudenter med datainnsamling, og studenter henvises til publisert statistikk.

Prosjekter som trenger intervjuer eller spørreundersøkelser med brukere, bør tenke gjennom rekrutteringen tidlig. Nav har begrensede ressurser til å hjelpe med å kontakte brukere, og prosjekter oppfordres til å vurdere om informanter kan rekrutteres gjennom interesseorganisasjoner og medlemsforeninger.

Et søknadsløp kan i praksis gå slik:

• Beskriv problemet og hva som er nytt i prosjektet.
• Finn aktuelle partnere og avklar roller og eierskap til resultatene.
• Sjekk utlysninger hos Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og aktuelle etater.
• Les kravene til søknad, budsjett og statsstøtte i utlysningsteksten.
• Før timer og kostnader prosjektvis fra første dag.
• Hent oppdatert statistikk fra SSB og NIFU til bakgrunnskapitlet.
• Se også oversikten over stipend og legater om du er student eller ung forsker.