Adaptiv læring: slik fungerer det, hva forskning sier og personvern

Hva er adaptiv læring?

Ifølge Store norske leksikon er adaptiv læring en undervisningsmetode der algoritmer og kunstig intelligens former innholdet og aktivitetene etter hva den enkelte eleven kan fra før, trenger og lærer best med. Kjernen er at systemet hele tiden sjekker hva eleven kan, og justerer det eleven møter videre. Det skiller seg fra en vanlig digital lærebok, der alle elever får de samme oppgavene i samme rekkefølge.

Leksikonet nevner Multi, et nettbasert matematikkverk i grunnskolen, og språkappen Duolingo som kjente eksempler. Hensikten er å bruke teknologi til å tilpasse undervisningen til elevens mestringsnivå, og leksikonet peker på at dette har mye til felles med hvordan en lærer tilpasser undervisningen i klasserommet.

Digitale læremidler er et bredere begrep. Store norske leksikon beskriver dem som oftest som nettsteder med oppgaver og informasjon som brukes som elektroniske lærebøker, med elementer som lyd, video, animasjoner og simuleringer. Mange slike læremidler er ikke adaptive i det hele tatt. Et læremiddel er først adaptivt når det selv velger innhold ut fra hvordan eleven svarer.

I praksis finnes det en glidende overgang. Noen digitale læremidler lar eleven velge nivå selv, andre lar læreren tildele oppgaver, og de mest adaptive velger neste oppgave automatisk. Når et produkt omtales som adaptivt, er det derfor nyttig å spørre nøyaktig hva som styrer tilpasningen.

Adaptiv læring og tilpasset opplæring i skolen

Tilpasset opplæring er et pedagogisk og juridisk prinsipp, ikke en teknologi. Utdanningsdirektoratet skriver at skolen skal tilpasse opplæringen for alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne, og at elevene skal få et tilfredsstillende utbytte uavhengig av forutsetninger. Alle skal også få utnyttet og utviklet evnene sine. Store norske leksikon viser fra oppslagsordet til «elevtilpasset opplæring».

Rammene for opplæringen er satt i regelverket. Etter opplæringsloven § 1-4 gir Kongen forskrift om overordnede mål og prinsipp for opplæringen, og departementet gir forskrift om læreplaner i fag.

Direktoratet understreker at tilpasningen i størst mulig grad skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Skolen skal ta i bruk varierte læringsaktiviteter, læringsressurser, læringsarenaer og vurderingsformer. Et adaptivt verktøy kan være én av flere slike ressurser, men det erstatter ikke helheten.

Det er læreren som har ansvaret for å følge med. Ansatte på skolen må ifølge Utdanningsdirektoratet holde øye med hvordan elevene utvikler seg, og si fra til rektor når det er usikkert om en elev får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å havne bak forventet progresjon i lesing, skriving eller regning, skal få intensiv opplæring, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Et adaptivt verktøy kan hjelpe ved å gi læreren raskere oversikt og gi hver elev oppgaver på passende nivå. Samtidig påpeker direktoratet at lærerens kjennskap til elevene og profesjonsfaglige skjønn er avgjørende. Programvaren kan derfor støtte vurderingen, men ikke overta den. Foresatte med barn som har lese- og skrivevansker kan lese mer i artikkelen om dysleksi hos barn.

Slik tilpasser digitale læremidler oppgavene

Ifølge Store norske leksikon kan adaptive systemer sjekke hva eleven kan, tilby tilpasset materiell, analysere elevens aktivitet underveis og teste prestasjon og framgang over tid. Analysen av hvordan eleven løser oppgaver gjør det mulig å oppdage misforståelser, identifisere evner, gi tilpassede tilbakemeldinger og velge neste oppgave.

Leksikonet beskriver to hovedmåter å bygge inn tilpasningen på. Den første er en ekspertsekvens, der en underviser lager en oppskrift av typen «hvis eleven gjør A, skjer B». Da kan for eksempel elever som trenger mer utfordring, få mer avanserte oppgaver. Den andre er algoritmer og kunstig intelligens, der systemet selv analyserer hva eleven kan og hvor eleven skal.

Duolingo brukes som eksempel på tilpasning i sanntid. Hvis brukeren svarer riktig på alle de første oppgavene i en øvelse, blir vanskelighetsgraden på de siste oppgavene løftet, opplyser Store norske leksikon. Systemet setter også sammen personlige øvelser ut fra feilene brukeren gjør, og disse må bestås for å komme videre til neste modul.

Intelligente undervisningssystemer er et eksempel på adaptive læringsprogrammer, opplyser Store norske leksikon. Kunstig intelligens brukes da til å lage en læringsprofil som grunnlag for aktiviteter og individuelle tilbakemeldinger, opplyser Store norske leksikon.

Alt dette forutsetter at systemet registrerer data om hvert svar, hvor lang tid eleven bruker og hvor eleven feiler. Det er nettopp disse dataene som gjør tilpasningen mulig, og som gjør personvern til et sentralt spørsmål.

Hva læreren ser og kan styre

Hva læreren faktisk får se, varierer mellom produkter. Før et verktøy tas i bruk, bør læreren derfor selv logge inn som både elev og lærer og se hva begge sidene får frem.

Sjekk om læreren kan overstyre systemet, for eksempel ved å tildele bestemte oppgaver eller sette et nivå manuelt. Sjekk også om det går an å se hvorfor systemet valgte en bestemt oppgave. Et system der læreren ikke kan forstå anbefalingene, er vanskelig å bruke faglig forsvarlig.

Resultatene bør brukes som ett av flere underlag. Utdanningsdirektoratet understreker at lærerens kjennskap til elevene og profesjonsfaglige skjønn er avgjørende, og at elevmedvirkning er et godt grep for å treffe med tilpasningene. Det gir mening å snakke med eleven om hva tallene viser, i stedet for bare å la dem avgjøre.

Ifølge Store norske leksikon er styrken at systemene raskt kan analysere data fra mange elever. Svakheten er at de legger lite til rette for samhandling og gruppearbeid. Læreren bør derfor veksle mellom adaptive oppgaver og aktiviteter som krever samtale og felles refleksjon.

Hva forskningen dokumenterer

Det finnes her ingen tall fra metaanalyser eller enkeltstudier av læringseffekt. Leksikonet oppgir følgende styrker ved tilnærmingen.

Ifølge Store norske leksikon kan adaptive systemer analysere data fra mange elever fortløpende og raskt, og gi hver av dem tilpassede oppgaver. De kan også skaleres og oversettes til flere språk. Leksikonet sier at adaptive læremidler på den måten kan gjøre individuell tilpasning mindre ressurskrevende.

Dette er likevel beskrivelser av hva systemene er i stand til, ikke målinger av hvor mye elevene lærer. Den som vil vite om et bestemt produkt virker, bør lete etter uavhengige evalueringer av akkurat det produktet, i samme fag og på samme alderstrinn som det skal brukes i. Leverandørens egne tall er ikke nok.

Guiden Digitale læringsplattformer for barn: slik velger du gir flere tips til hvordan man vurderer slike plattformer.

Hva forskningen ikke har dokumentert

Ifølge Store norske leksikon kan noen digitale læremidler gi god pedagogisk effekt i en bestemt sammenheng, men ikke garantert i en annen. Det betyr at et positivt resultat fra ett fag, ett trinn eller én skole ikke uten videre kan overføres til andre.

Leksikonet nevner også at adaptive systemer ofte bygger på presise læringsmål, relativt korte digitale oppgaver og kortfattede tilbakemeldinger. Ifølge Store norske leksikon legger det lite til rette for refleksjon og selvregulering. Det er et poeng å ha med seg i fag der forståelse, argumentasjon og skriving står sentralt.

Det er uklart hvor lenge en eventuell effekt varer, om den er lik for svake og sterke elever, og om den varierer mellom aldersgrupper. Ikke godta enkle påstander om «bevist effekt» uten å se hva som er målt, over hvor lang tid og på hvilke elever.

En praktisk tilnærming er å prøve ut verktøyet i en avgrenset periode, definere på forhånd hva som skal regnes som en forbedring, og følge opp med vanlige faglige vurderinger og samtaler med elevene.

Personvern og adaptive læremidler i skolen

Adaptive læremidler behandler personopplysninger, for hver elev knyttes svar, framgang og feil til en bruker. Etter personopplysningsloven § 1 gjelder EUs personvernforordning som lov i Norge, med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Reglene gjelder dermed også for skolens bruk av digitale læremidler.

Store norske leksikon skriver at kravene til personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming er lovfestet, og at det er skoleeiernes ansvar å gjennomføre disse vurderingene før læremidler anskaffes og tas i bruk.

Bestemmelsen om barns samtykke i personopplysningsloven setter aldersgrensen til 13 år, men den gjelder samtykke i forbindelse med informasjonssamfunnstjenester. Spørsmålet om hvilket behandlingsgrunnlag skolen har, må skoleeieren kunne svare på.

Et grunnleggende prinsipp er at det ikke skal samles inn mer enn nødvendig. For adaptive verktøy betyr det at skoleeier bør kunne forklare hvorfor hver type data trengs for å tilpasse oppgavene, og hva som ikke trengs, for eksempel opplysninger om helse eller familie.

Skolens og kommunens ansvar ved innkjøp og bruk

Skoleeier har ansvaret for å vurdere personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming, mens vurderingen av det pedagogiske vanligvis gjøres av skolens ledelse i samarbeid med lærerne, opplyser Store norske leksikon. Leksikonet påpeker at vurdering av digitale læremidler kan være ressurs- og tidkrevende.

Før innkjøp bør skoleeier gå gjennom en fast rekke trinn. Listen under gjelder for dem som kjøper inn og godkjenner løsninger.

Skolens egne ansatte bør vite hvilke verktøy som er godkjent, og hvilke som ikke er det. En lærer som lar elevene opprette brukere i en ukjent tjeneste, kan påføre skolen problemer, selv om hensikten er god.

• Kartlegg hvilke opplysninger løsningen samler inn om elevene.
• Vurder risiko for elevene, og om det trengs en egen personvernkonsekvensvurdering.
• Sørg for skriftlig avtale med leverandøren om hva denne får gjøre med dataene.
• Avklar hvor dataene lagres, hvor lenge, og hvordan de slettes.
• Sjekk om leverandøren bruker elevdata til egne formål, for eksempel produktutvikling.
• Informer elever og foresatte på en forståelig måte.
• Sørg for at læreren vet hva som kan og ikke kan registreres.

Råd til foresatte og studenter

Foresatte og studenter kan stille skolen konkrete spørsmål. Hvilke opplysninger samles inn om eleven, hvem har tilgang, og hvem er leverandør? Hvor lenge lagres dataene, og blir de slettet når eleven slutter? Brukes dataene til noe annet enn å tilpasse oppgavene?

Spør også hvordan resultatene i verktøyet brukes. Er de en del av vurderingen, eller bare et hjelpemiddel for læreren? Utdanningsdirektoratet skriver at skolen skal involvere eleven og foreldrene i arbeidet med å tilpasse opplæringen, så det er legitimt å ta opp dette med kontaktlæreren.

Ifølge opplæringsloven § 1-3 skal elevene ha medansvar og rett til medvirkning. Det kan brukes som utgangspunkt for å spørre hvordan elevenes erfaringer med verktøyet blir tatt med.

Ønsker du innsyn i data om deg selv eller barnet ditt, eller vil ha opplysninger slettet, er første steg å kontakte skolen eller kommunen skriftlig og be om det. Beskriv hvilket læremiddel det gjelder og hvilken periode.

Studenter i høyere utdanning møter også læringsplattformer. Spørsmålene er de samme, og du kan rette dem til institusjonens personvernombud. Artikkelen om studieteknikk og eksamenstips kan også være nyttig.

Praktiske råd og sjekkliste

Adaptiv læring kan være et nyttig supplement, men erstatter ikke læreren eller fellesskapet i klassen. Prinsippet fra Utdanningsdirektoratet om at tilpasningen skal skje innenfor fellesskapet, gjelder også når teknologien brukes. Bruk verktøyet til det det er best til, nemlig øving og repetisjon på riktig nivå.

For lærere: vær åpen med elevene om hva programmet registrerer, bruk resultatene som ett av flere underlag, og kombiner digitale oppgaver med samtale og samarbeid. Store norske leksikon nevner at skolene vanligvis bruker en kombinasjon av digitale læremidler og trykte lærebøker i flere fag, og det er en fornuftig rettesnor.

For foresatte: still spørsmålene i forrige avsnitt, og be om svar skriftlig. Hvis barnet har behov for særskilt tilrettelegging, kan tilrettelegging ved eksamen være relevant å lese om.

For skoleeiere: ta personvernvurderingene før innkjøp, ikke etter. Sørg for at ansatte kjenner hvilke løsninger som er godkjente, og at det finnes en kontaktperson foresatte kan henvende seg til. Dokumenter vurderingene, slik at det går an å vise hvorfor en løsning ble valgt.